Lupus er vanskelig å diagnostisere – mimikerer andre tilstander. «Sommerfuglutslett» er suggestivt, men flere labtester kreves for bekrefetelse. Mesteparten blodprøver, urinprøver, ibi biopsi.
| Test | Beskrivelse / Tolking |
|---|---|
| ANA (antinukleært antistoff) | Førstelinje screening. Positivt hos 97 % SLE-pasienter (LFA). Men: Mange uten lupus har positiv ANA (lav spesifisitet). |
| Andre antistoffer | Antifosfolipid (30 % SLE), anti-RNP, anti-Ro/SS-A, anti-La/SS-B, anti-dsDNA (høy spesifisitet for SLE). Brukes som bevis for/imot diagnose. |
| ESR (erytrocyttar sedimentasjonshastighet / «senkning») | Måler inflammasjonsprotein. nesten alltid forhøyet ved SLE. Men: Infeksjoner/andre tilstander gir også høy ESR. |
| Urinstatus | Protein og cylindre (cell casts) → indikerer nyreskade (lupusnephritt). Ikke diagnostisk alene, men støttende bevis. |
| Vevsbiopsi | Sjelden nødvendig. Hud/nyre. Mikroskopisk undersøkelse for antistoffer/avvikende celler. |
Kombinasjon av: Kliniske kriterier (SLICC/ACR/EULAR), ANA + spesifikke antistoffer, ESR/CRP, urinstatus, komplement (C3/C4), billeddiagnostikk, biopsi ved organbeteiligelse. Tidlig diagnose = bedre prognose.
Lupus
Komplementære terapier for galnestein: Evidensgjennomgang og klinisk kontekst
Forståelse av lave antistoffresultater: Årsaker og betydning
Østlig hestencefalitt (EEE): Dødelighet, symptom, overføring, og forebygging
Lupus (SLE): Nøkkelfakta om denne autoimmunesykdommen
Forstå høyt hvite blodlegemer og lavt blodplater: Leukemirisiko