Anfall forekommer hos 10–20 % av SLE-pasienter. De kan være det presenterte symptomet eller oppstå under sykdomsaktiverte perioder. ACR klassifiserer dem som et hovedkriterium for NPSLE.
| Mekanisme | Patofysiologi | Bevis |
|---|---|---|
| SNS-vaskulitt | Immunkompleksdeponering → kårinflammasjon → isemi, blødning | Biopsi (sjelden), MRI vaskulopati, angiografi |
| Antifosfolipid-syndrom (APS) | aPL-antibodier → trombose (arteriell/venøs) → insult/anfall | Lupus-antikoagulans, antikardiolipin, anti-β2GPI |
| Autoantistoff-mediert | Anti-NR2 (glutamatreseptor), anti-ribosomal P → nevral eksitotoksisitet, BBB-forstyrrelse | CSF/serum-korrelasjon; eksperimentelle modeller |
| Cytokinestorm | IL-6, TNF-α, IFN-α → nevroinflammasjon, microglial aktivering, eksitotoksisitet | CSF-cytokiner forhøyet ved NPSLE |
| Medikamentøse effekter | Høye doser steroid → psykooser, anfall; immunsuppressiva → metabolisk encefalopati (PRES) | Tidsmessig sammenheng; reversibel ved tapering |
| Metabolske forstyrrelser | Uremi (lupusnephritt), hyponatremi, infeksjoner | Labprøver |
Tidlig aggressiv immunsuppresjon forbedrer anfallskontroll. Residivrisiko ved SLE-reaktivering. Flertidsfaglig (revmatologi, nevrologi, nefrologi) oppfølging er essensiell.
Lupus
Lupus og migraine: Behandlingsalternativer og lindring
Forstå lupus: Gjenkjenn nøkkelsymptomer og tegn
Lupus og svangerskap: Forstå risikoer og familieplanlegging
Forstå lupus artritt: Symptomer, årsaker og håndtering
Lumigan (Bimatoprost) for øyenbrynvekst: Tidslinje, forventninger og protokoll