Lavt serumprotein (hypoproteinemi) ved systemisk lupus erythematosus (SLE) speiler ofte nyreinvolvering, men flere mekanismer kan sameksistere.
Lupus-spesifikke mekanismer
- Lupusnephritt (LN): Immunkompleksdeponering → glomerulær kapillærlekkasje → proteinuri (nephrotisk område ≥3,5 g/dag) → hypoalbuminemi. Klasse V (membranøs) og III/IV+V bærer høyest risiko.
- Protein-tapende enteropati: Tarmlimfangiektasi fra mesenteriell vaskulitt/lymfatisk obstruksjon.
- Kronisk inflammasjon: IL-6, TNF-α ↓ hepatisk albuminsyntese (negativt akuttfase reaktant); ↑ katabolisme.
- Medikamentseffekter: Kortikosteroider → muskelkatabolisme; mycophenolat/azathioprin → GI-proteintap.
Ikke-lupus årsaker å utelukke
- Nephrotisk syndrom (primær FSGS, MN, amyloidosis).
- Kronisk nyresykdom (enhver etiologi).
- Leversyntetisk svikt (syrose, autoimmun hepatitt).
- Undernæring / protein-tapende gastroenteropati (celiaki, IBD).
- Medikamenter utenfor lupus-regimet.
Diagnostisk tilnærming
- Urin protein/kreatinin ratio (UPCR) eller 24-timers urinprotein.
- Serum albumin, totalt protein, kreatinin, eGFR.
- Komplement (C3, C4), anti-dsDNA (flare-markører).
- Nyrebiopsi hvis aktivt urinstatus eller proteinuri >1 g/dag (ISN/RPS-klassifisering veileder terapi).
- Fekal α1-antitrypsin clearance hvis protein-tapende enteropati mistenkes.
Behandling
- Behandle LN per KDIGO/EULAR: MMF eller syklofosfamid induksjon → vedlikehold (MMF/azathioprin) + lavdose prednisolon.
- ACE-hemmer/ARB for antiproteinurisk effekt (selv ved normotensi).
- Næringsstøtte: 1,2–1,5 g/kg protein; albumininfusjon kun ved symptomatisk alvorlig hypoalbuminemi (<2 g/dL) eller prosedyrebehov.
Hypoproteinemi ved SLE krever systematisk evaluering; lupusnephritt er den mest behandelbare årsaken.