Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hypoproteinemi ved lupus: Lupusnephritt og andre årsaker

Lavt serumprotein (hypoproteinemi) ved systemisk lupus erythematosus (SLE) speiler ofte nyreinvolvering, men flere mekanismer kan sameksistere.

Lupus-spesifikke mekanismer

  • Lupusnephritt (LN): Immunkompleksdeponering → glomerulær kapillærlekkasje → proteinuri (nephrotisk område ≥3,5 g/dag) → hypoalbuminemi. Klasse V (membranøs) og III/IV+V bærer høyest risiko.
  • Protein-tapende enteropati: Tarmlimfangiektasi fra mesenteriell vaskulitt/lymfatisk obstruksjon.
  • Kronisk inflammasjon: IL-6, TNF-α ↓ hepatisk albuminsyntese (negativt akuttfase reaktant); ↑ katabolisme.
  • Medikamentseffekter: Kortikosteroider → muskelkatabolisme; mycophenolat/azathioprin → GI-proteintap.

Ikke-lupus årsaker å utelukke

  • Nephrotisk syndrom (primær FSGS, MN, amyloidosis).
  • Kronisk nyresykdom (enhver etiologi).
  • Leversyntetisk svikt (syrose, autoimmun hepatitt).
  • Undernæring / protein-tapende gastroenteropati (celiaki, IBD).
  • Medikamenter utenfor lupus-regimet.

Diagnostisk tilnærming

  1. Urin protein/kreatinin ratio (UPCR) eller 24-timers urinprotein.
  2. Serum albumin, totalt protein, kreatinin, eGFR.
  3. Komplement (C3, C4), anti-dsDNA (flare-markører).
  4. Nyrebiopsi hvis aktivt urinstatus eller proteinuri >1 g/dag (ISN/RPS-klassifisering veileder terapi).
  5. Fekal α1-antitrypsin clearance hvis protein-tapende enteropati mistenkes.

Behandling

  • Behandle LN per KDIGO/EULAR: MMF eller syklofosfamid induksjon → vedlikehold (MMF/azathioprin) + lavdose prednisolon.
  • ACE-hemmer/ARB for antiproteinurisk effekt (selv ved normotensi).
  • Næringsstøtte: 1,2–1,5 g/kg protein; albumininfusjon kun ved symptomatisk alvorlig hypoalbuminemi (<2 g/dL) eller prosedyrebehov.

Hypoproteinemi ved SLE krever systematisk evaluering; lupusnephritt er den mest behandelbare årsaken.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt