Mennesker har en pæreformet pose kalt galdeblæren, som ligger rett under levern. I noen tilfeller utvikles gallestener – små, steinaktige materialer – i galdeblæren. Gallestener, også kalt kolesterol, er krystallinske stoffer som oppstår på grunn av uvanlig høye konsentrasjoner av galde.
Gallestener dannes når galde (væsken i galdeblæren) stivner til harde «korn». Galle er nødvendig for fordøyelse av fedt og produseres i levern, men lagres i galdeblæren til den trengs. Når galdeblæren trekker seg sammen, presser den galle ut i en gang – gallegangen – som fører den til tynntarmen, der den hjelper til med fordøyelsen. Galle består av vann, kolesterol, salter, proteiner og fedt, i tillegg til bilirubin (et nedbrytningsprodukt av fedt). Hvis galle inneholder for mye kolesterol, salter eller bilirubin, kan den til slutt hardne og danne gallestener.
Størrelsen varierer fra kornstørrelse til golfballstørrelse.
Gallestener oppstår når galle har for mye kolesterol eller bilirubin. Dette kan skyldes at kroppen ikke produserer nok gallsalter, eller at galdeblæren ikke tømmes raskt nok. Risikofaktorer inkluderer kjønn og vekt: kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet som menn for å få gallestener. Overvekt øker kolesterolnivået i kroppen og øker risikoen.
Gallestener kan vandre til gallegangene og skape blokkering. Hvis de ikke fjernes, kan galdeblæren bli infisert og til slutt revne. Typiske symptomer er:
Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden. Den mest vanlige metoden er ikke-kirurgisk: