Blodtrykk (BT) er kraften blodet utøver på artærene ved pumping. Målingen gir to tall: systolisk (høyest trykk ved hjertekontraksjon) og diastolisk (lavest trykk ved hjerterelaksjon). Presentert som f.eks. 120/80 (systolisk/diastolisk). Blodtrykkmåler (sfigmomanometer) er mest brukt. Består av: armmansjett, gummipære med luftventil, innebygd stetoskop (noen modeller krever eget), og skala/viser. Peker bevæger seg med klokka ved oppblåsing, mot klokka ved avblåsing – gir avlesning.
Utstyr du trenger
- Stetoskop
- Sfigmomanometer
9 trinn for korrekt blodtrykkmåling
- La pasienten sitte/ligge rolig minst 3 minutter. Etter hvile: la pasienten supinere (håndflater opp) en arm for å vise armbøyle (bracialis) på innsiden av armbøyning (cubital fossa). Arm på hjertenivå, hvile på bord/seng.
- Plasser mansjetten 2,5 cm over armbøyningen. Ved innebygd stetoskop: plasser mansjett direkte over armbøyle.
- Fest mansjetten fast med klett. Ikke for stramt – påvirker nøyaktighet. Test: du skal kunne skyve en finger mellom mansjett og arm. Går det lett = riktig. Går ikke = løsne.
- Sett stetoskop i ørene, plasser skiven over armbøyle (litt over cubital fossa). Hold fast med tommel/fingre.
- Lås luftventilen, pump raskt opp til peker viser 150 mmHg. Stopp pumping.
- Åpne luftventilen sakte (2–3 mmHg/sek). Følg både lyd i stetoskop og peker. Ikke avblås for raskt – da mister du lyden.
- Første lyd (pulserende) = systolisk trykk. Pekeren ryster litt på tallet samtidig som første lyd høres. Lyd = blod rusher gjennom artæren etter åpning.
- Sist hørlige lyd = diastolisk trykk. Fortsett sakte avblåsing. Lyd forsvinner. Notér hvor pekeren står etter siste lyd.
- Slipp ut all resterende luft. Notér blodtrykk: systolisk over diastolisk (f.eks. 120/80).