Migreneforskning har fremskredd på tvers av flere domener:
- Genetikk/GWAS: >100 lokuser identifisert; delt med vaskulære, nevrale baner.
- Nevroimaging: fMRI, PET avslører hypothalamisk, hjernestamme, kortikal aktivering under anfall; strukturelle endringer ved kronisk migraine.
- Trigeminovaskulært system: Sentral rolle for CGRP, PACAP, glutamat.
- CGP-rettede terapier: Monoklonale antistoffer (erenumab, fremanezumab, galcanezumab, eptinezumab) og gepanter (ubrogepant, rimegepant, atogepant) – transformative for akutt og forebyggende behandling.
- Serotonin (5-HT₁F) agonistar: Lasmiditan (akutt, ingen vaskulær kontraksjon).
- Nevromodulering: Ikke-invasiv (eTNS, nVNS, sTMS) og invasiv (SPG-stimulering).
- Komorbiditeter & utløsere: Søvn, stress, hormoner, kosthold, fedme – bidireksjonelle lenker.
- Kjønnsforskjeller: Østrogenmodulering forklarer kvinnelig overrepresentasjon.
- Biomarkører: CGRP, kalcitonin, nevrofilament lett, imaging signaturer for prediksjon/respons.
- Langsiktige utfall: Medikamentoverbrukshodepine, kronisk migraine progresjon, kardiovaskulær risiko.
Presisjonsmedisin – tilpassing av terapi til fenotype/genotype – er det fremvoksende paradigm.