Ufrivillig muskel er muskelvev som ikke er under bevisst kontroll av sentralnervesystemet. Denne typen muskel finnes i veggene til indre organer, slik som mage, tarm og hjerte. Ufrivillige muskler er også kjent som glatte muskler fordi de har et glatt utseende under et mikroskop.
Hovedforskjellen mellom frivillige og ufrivillige muskler er hvilken type kontroll sentralnervesystemet har over dem. Frivillige muskler kan kontrolleres bevisst, mens ufrivillige muskler ikke kan. Denne forskjellen skyldes de forskjellige typene nerveceller som innerverer de to typene muskelvev. Frivillige muskler innerveres av somatiske nerveceller, mens ufrivillige muskler innerveres av autonome nerveceller.
Her er en tabell som oppsummerer de viktigste forskjellene mellom frivillig og ufrivillig muskel:
| Funksjon | Frivillig muskel | Ufrivillig muskel |
|---|---|---|
| Kontroll | Bevisst | Bevisstløs |
| Plassering | Festet til bein | Vegger av indre organer |
| Utseende | Tråete | Glatt |
| Innervasjon | Somatiske nerveceller | Autonome nerveceller |
Frivillige muskler brukes til en rekke kroppsbevegelser, inkludert:
* Å gå
* Løping
* Hopp
* Kast
* Løfting
* Snakker
* Skriving
Ufrivillige muskler brukes til en rekke funksjoner, inkludert:
* Fordøyelse
* Respirasjon
* Opplag
* Utskillelse
* Reproduksjon
Det finnes en rekke lidelser som kan påvirke frivillige og ufrivillige muskler. Noen av disse lidelsene inkluderer:
* Muskeldystrofi
* Myasthenia gravis
* Parkinsons sykdom
* Multippel sklerose
* Hjerneslag
Disse lidelsene kan forårsake en rekke symptomer, inkludert muskelsvakhet, tretthet, smerte og stivhet. Behandling for disse lidelsene avhenger av den spesifikke tilstanden og kan omfatte fysioterapi, medisinering og kirurgi.