1. Genetiske faktorer :Noen former for epilepsi har et genetisk grunnlag og kan være arvelig. Flere gener har blitt identifisert for å være assosiert med forskjellige epilepsisyndromer.
2. Strukturelle hjerneabnormiteter :Epilepsi kan oppstå som et resultat av abnormiteter i hjernens struktur, slik som misdannelser, svulster eller skader (f.eks. fra traumatisk hjerneskade).
3. Neurologiske tilstander :Visse nevrologiske lidelser kan øke risikoen for å utvikle epilepsi, slik som hjerneslag, cerebral parese, nevrodegenerative sykdommer (f.eks. Alzheimers sykdom), infeksjoner (f.eks. encefalitt, meningitt) og autoimmune lidelser.
4. Metabolske forstyrrelser :Elektrolyttubalanser, lavt blodsukker (hypoglykemi) eller hormonelle ubalanser kan noen ganger føre til anfall og epilepsi.
5. Infeksjoner :Epilepsi kan noen ganger være forårsaket av infeksjoner som viral encefalitt (som herpes simplex-virus eller japansk encefalittvirus) eller bakteriell meningitt (som E. coli eller Streptococcus pneumoniae).
6. Immunsystemforstyrrelser :Autoimmune lidelser som påvirker hjernen, som Rasmussens encefalitt eller anti-NMDA reseptor encefalitt, kan føre til epilepsi.
7. Ukjente årsaker (idiopatisk epilepsi) :I mange tilfeller er årsaken til epilepsi fortsatt ukjent, og det omtales som idiopatisk epilepsi.
Det er viktig å merke seg at epilepsi ikke er en enkelt sykdom, men snarere en gruppe lidelser med ulike årsaker. Å identifisere den underliggende årsaken til epilepsi er avgjørende for riktig behandling og behandling.