Anti-anfallsmedisin kjent som antikonvulsiva er en av de vanligste måtene å kontrollere epilepsi på. De jobber med:
- Endre den elektriske aktiviteten i hjernen.
- Redusere sannsynligheten for og hyppigheten av anfall.
Typer antikonvulsiva:
- fenytoin
- Karbamazepin
- Valproinsyre
- Lamotrigin
- Levetiracetam
- Etosuksimid
- Klonazepam
- Okskarbazepin
- Topiramat
- Gabapentin
- Pregabalin
- Zonisamid
- Perampanel
- Brivaracetam
- Eslikarbazepin
Andre behandlingsalternativer:
Kirurgi:
– Epilepsikirurgi kan være et alternativ dersom anfall ikke kan håndteres effektivt med medisiner. Alternativene inkluderer:
- Resektiv kirurgi:Denne prosedyren innebærer å fjerne den delen av hjernen hvor anfallene oppstår.
- Frakoblingskirurgi:Denne prosedyren innebærer å skille anfallsfokuset fra resten av hjernen.
- Corpus callosotomy:Denne prosedyren innebærer å kutte corpus callosum, det tykke båndet av nervefibre som forbinder de to hjernehalvdelene, for å forhindre at anfall sprer seg fra den ene halvkulen til den andre.
Vagus nervestimulering (VNS):
VNS er en kirurgisk prosedyre som innebærer å implantere en enhet under huden på brystet som med jevne mellomrom gir elektrisk stimulering til vagusnerven. Denne stimuleringen kan bidra til å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall.
Responsiv nevrostimulering (RNS)
RNS er en kirurgisk prosedyre som involverer implantering av en enhet i hjernen som kontinuerlig overvåker hjerneaktivitet og leverer elektrisk stimulering når den oppdager starten på et anfall.
Ketogen diett:
Den ketogene dietten er en diett med høyt fett og lavt karbohydrat som har vist seg å være effektivt for å kontrollere anfall hos noen mennesker med epilepsi, spesielt barn.
Komplementære terapier:
Noen komplementære terapier, som meditasjon, yoga og akupunktur, kan hjelpe noen mennesker med epilepsi med å håndtere tilstanden sin.
Andre ikke-farmakologiske terapier:
- Akupunktur
- Kognitiv atferdsterapi (CBT)
- Fysioterapi
- Ergoterapi
- Logopedi
- Ernæringsterapi
- Stressmestring