Helse og Sykdom
1. Redusert hjerteeffekt:
- ARF kan skyldes tilstander som forårsaker et plutselig fall i hjertevolum, som hjertesvikt, hjerteinfarkt eller alvorlig sepsis. Når hjertets pumpeevne er kompromittert, kan det ikke effektivt sirkulere blod til nyrene, noe som fører til hypoperfusjon.
2. Vasokonstriksjon:
- ARF kan utløse frigjøring av vasokonstriktorer, som endotelin og angiotensin II, som gjør at nyrenes blodårer smalner. Denne vasokonstriksjonen reduserer blodstrømmen til nyrene, og svekker deres funksjon.
3. Væsketap og hypovolemi:
- Alvorlig dehydrering, kraftig blødning eller væsketap fra mage-tarmkanalen kan føre til hypovolemi (redusert blodvolum). Som et resultat er det utilstrekkelig blod til å opprettholde tilstrekkelig nyreperfusjon.
4. Iskemi:
- Når blodstrømmen til nyrene er sterkt redusert eller blokkert, kan det forårsake iskemi (mangel på oksygen og næringsstoffer til vevet). Iskemi kan skade nyretubuli og svekke deres evne til å filtrere avfallsstoffer.
5. Sepsis og betennelse:
- Sepsis, en systemisk inflammatorisk respons på infeksjon, kan forårsake utbredt vasodilatasjon og hypotensjon, noe som fører til ARF. I tillegg kan inflammatoriske mediatorer frigjort under sepsis direkte skade nyrene.
6. Medisiner og giftstoffer:
- Visse medisiner (f.eks. aminoglykosider, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler og kontrastmidler) og toksiner (tungmetaller, miljøgifter) kan forårsake direkte skade på nyrecellene, og føre til tubulær nekrose og hypoperfusjon.
7. Hindring:
- Obstruksjon av nyrearteriene eller -venene, for eksempel fra blodpropp, svulster eller nyrestein, kan svekke blodstrømmen til nyrene og forårsake hypoperfusjon.
Hypoperfusjon ved ARF kan resultere i en rask nedgang i nyrefunksjonen, akkumulering av avfallsstoffer, væskeoverbelastning, elektrolyttubalanser, og kan til slutt, hvis den ikke behandles, utvikle seg til fullstendig nyresvikt.