Helse og Sykdom
1. Hyperkalsemi:Forhøyede PTH-nivåer fører til økt kalsiumreabsorpsjon fra beinene og redusert kalsiumutskillelse i nyrene, noe som resulterer i hyperkalsemi. Høye kalsiumnivåer kan direkte skade nyrevevet og svekke nyrefunksjonen.
2. Renal vasokonstriksjon:PTH forårsaker vasokonstriksjon av nyrenes blodårer, og reduserer blodstrømmen til nyrene. Dette kan føre til iskemi og skade på nyrecellene, noe som påvirker deres evne til å filtrere avfallsprodukter og opprettholde elektrolyttbalansen.
3. Økt fosfatutskillelse:For mye PTH fremmer fosfatutskillelse i nyrene, noe som kan føre til hypofosfatemi. Lave fosfatnivåer kan forstyrre ulike cellulære prosesser og svekke nyrefunksjonen.
4. Endringer i vitamin D-metabolismen:PTH er involvert i reguleringen av vitamin D-metabolismen. Overskudd av PTH kan forstyrre denne prosessen, noe som fører til økt produksjon av 1,25-dihydroksyvitamin D (1,25(OH)2D3). Høye nivåer av 1,25(OH)2D3 kan ytterligere øke kalsiumabsorpsjonen fra tarmen og forverre hyperkalsemi, noe som bidrar til nyreskade.
5. Fibrose og forkalkning:Kronisk PTH-overskudd kan føre til utvikling av nyrefibrose og forkalkning. Fibrose innebærer overdreven avsetning av arrvev i nyrene, mens forkalkning refererer til akkumulering av kalsiumavleiringer. Disse endringene kan forstyrre nyrenes normale arkitektur og svekke deres funksjon.
Det er viktig å merke seg at nyreskade forårsaket av overflødig PTH er vanligvis assosiert med langvarig hyperparatyreoidisme, for eksempel i tilfeller av primær hyperparatyreoidisme (hvor biskjoldbruskkjertlene er overaktive) eller sekundær hyperparathyroidisme (som kan oppstå som respons på kronisk nyresykdom). Tidlig oppdagelse og håndtering av PTH-ubalanser er avgjørende for å forhindre eller minimere nyreskade.