Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forstå lydsensitivitet og irritabilitet: Årsaker og mestring

Alle har lyd de misliker

Grunner varierer: traumatiske assosiasjoner, volum/tonart, medisinske tilstander som gjør en ekstra lydsensitiv. Når en person lett irriteres av lyder andre ikke reagere på, eller daglige rutinelyder, kalles det lydsensitivitet (noise sensitivity).

Fire typer lydsensitivitet

Hyperekusis (Hyperacusis)

Mest vanlig form: kokleær hyperekusis. Symptomer: øresmerte, iritasjon, generell intoleranse for lyder de fleste ikke bemerker/finner ubehagelige (HubPages). Ekstreme tilfeller: total isolasjon fra lyd. Kan gi gråt/panikk ved visse desibelnivåer.

Barn: Kan misdiagnostiseres som autisme. Hyperekusis er en komponent, men ikke alle med hyperekusis er autistiske. Flere symptomer nødvendig for diagnose. Barn kan også få kvalme, ustabilitet, svimmelhet ved visse lyder.

Rekruttering (Recruitment)

Mer vanlig enn hyperekusis. Forekommer hos folk med hørselsnedsettelse. Ved visse nivåer hører de ingenting, men når lyden når terskel → plutselig OVERVELDELSE. Kan manifestere som hyperekusis-symptomer. Gjør høreapparatilpasning vanskelig (smal brukbar høreområde) – acenta.com.

Hyperskarp hørelse (Hyperacute Hearing)

Født lydsensitiv, men KUN for spesifikke frekvenser på høyt nivå (typisk > 70 dB) – The Hyperacusis Network. Eksempel: autistiske barn. Mange lyder OK, men visse utløser utbrudd/ubehag.

Misofoni (Misophonia)

«Ekstrem misunnelse av normale lyder» (ACTinnitus.com). Reaksjonen avhenger IKKE av lydens egenskaper (høyde/tonehøyde), men av tidliggere erfaringer og mental tilstand. Ofte i kombinasjon med andre sensitiviteter (hyperekusis).

Behandling

Alle former kan gi atferdsproblemer/irritabilitet. Behandling er IKKE total isolasjon, men gradvis, systematisk reintegrasjon med visse lydtyper, frekvenser, volum. Terapiformen kalles «rosa støy» (pink noise).

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt