1. Start av ventrikulær sammentrekning (systole):
Under systole trekker hjertekamrene seg sammen, og øker trykket i dem.
2. Stenging av atrioventrikulære ventiler:
Det økte trykket i ventriklene tvinger mitral- og trikuspidalklaffene til å lukke seg for å forhindre regurgitasjon (bakoverstrømning) av blod inn i atriene.
3. Blodstrømsturbulanse og vibrasjoner:
Den plutselige lukkingen av disse klaffene skaper turbulens i blodet som suser fremover inn i aorta (venstre ventrikkel) og lungearterien (høyre ventrikkel). Den turbulente blodstrømmen og vibrasjonene får ventilvevet og de omkringliggende hjertestrukturene til å vibrere.
4. Resonans av hjertekamre:
Hjertekamrene, spesielt ventriklene, fungerer som resonerende kamre som forsterker og overfører vibrasjonene.
5. Overføring av lyd:
Vibrasjonene overføres gjennom hjertemuskelen, blodet og omkringliggende vev. Den venstre ventrikkellyden høres best ved hjertets apex, mens den høyre ventrikkellyden høres best ved bunnen av hjertet nær brystbenet.
6. Oppfatning som en "Lub"-lyd:
Disse vibrasjonene oppfattes av det menneskelige øret som den lave "lubb"-lyden.
Det er viktig å merke seg at mens "lub"-lyden primært er forårsaket av ventillukking, bidrar også andre faktorer som spenningen og elastisiteten til klaffene og blodvolumet i ventriklene til den generelle lyden.
ører Hearing