Ankyloserende spondylitt (AS) er en kronisk inflammatorisk leddegikt som primært påvirker den aksiale skjelettet – rygg og iliakalsakkleddene. Den tilhører spondyloartrit-familien, som også inkluderer psoriatisk artritt, reaktiv artritt, og enteropatisk artritt. AS debuterer typisk i tidlig voksentalder og kan, hvis ubehandlet, føre til progressiv ryggfusjon og funksjonsnedsettelse.
Nøkkelkliniske trekk
- Inflammatorisk ryggsmerte: Insidiøs debut, forbedres med bevegelse, forverres ved hvile, nattlige smerter, og morgenstivhet varende mer enn 30 minutter.
- Sakroileitt: Inflammasjon i iliakalsakkleddene – kjennetegnende radiografisk funn.
- Perifer artritt: Asymmetrisk, ofte påvirker nedre ekstremiteter (hofter, knær, ankel).
- Entesitt: Inflammasjon i sene- eller ligamentfestepunkter (Achillessen, plantarfascia, kostokondrale føster).
- Daktylitt: «Pølsefingre» – svullning av hele en finger eller tå.
Ekstra-artikulære manifestasjoner
- Uveitt (akutt anterior): 25–40 % livslang risiko; presenterer med øyesmerte, rødhet, fotofobi, og nedsett syn – krever akutt augenlege-henvisning.
- Psoriasis: Samfinner ca. 10–30 % av pasienter.
- Inflammatorisk tarmsykdom (IBD): 5–10 % har klinisk IBD; opptil 60 % viser subklinisk tarm-inflammasjon.
- Kardiovaskulært: Økt risiko for aortainsuffisens, ledningsforstyrrelser, og iskemisk hjertekarrelsykdom.
- Osteoporose og vertebrale brudd: På grunn av kronisk inflammasjon, redusert mobilitet, og steroidbruk.
- Amylose (AA-type): Sjelden (<1 %) men alvorlig komplikasjon ved lengevarende ukontrollert inflammasjon.
- Utmattelse, depresjon, og angst: Vanlige og påvirker livskvalitet vesentlig.
Etiologi
- Genetisk: HLA-B27 er til stede i >90 % av AS-pasienter (selv om bare 1–5 % av HLA-B27-positive individer utvikler AS). Over 100 andre genetiske lokus identifisert (ERAP1, IL23R, osv.).
- Miljømessig: Mikrobiom-dysbiose, infeksjoner (f.eks. Klebsiella), og mekanisk stress kan trigge sykdom hos genetisk sårbare individer.
Diagnostikk
- Kliniske kriterier (inflammatorisk ryggsmerte, alder <45 ved debut, osv.)
- Bildeundersøkelse: Røntgen (modifiserte New York-kriterier: sakroileitt grad ≥2 bilateral eller ≥3 unilateral); MRI detekterer tidlig aktiv inflammasjon (benmargødem) før strukturell skade.
- Laboratorieprøver: HLA-B27 (støttende), CRP og ESR (ofte forhøyede men kan være normale).
Behandling
Mål: Kontrollere symptomer, beholde funksjon, forhindre strukturell skade, og håndtere komorbiditeter.
- NSAID: Førstelinje-terapi; kontinuerlig bruk kan sakte radiografisk progresjon.
- Biologiske legemidler: TNF-hemmere (adalimumab, etanercept, infliximab, golimumab, sertolizumab), IL-17-hemmere (sekukinumab, iksekizumab), og JAK-hemmere (upadacitinib) for aktiv sykdom utover NSAID.
- Fysioterapi: Kjerne-styrking, ryggmobilitet, holdning, og andningsøvelser – hjørnestein i behandling.
- Kirurgi: Sjeldent; total hofteprotes for alvorlig hofte-påvirkning; rygg-osteotomi for fast deformitet.
- Komorbiditets-håndtering: Beintetthets-overvåking, kardiovaskulær risikoreduksjon, uveitt-screening, IBD-koordinering.
Prognose
Svært varierende. Tidlig diagnose og treat-to-target-strategier med biologiske legemidler har dramatisk forbedret langsiktige utsikter. De fleste pasienter beholder arbeidsevne og funksjonell uavhengighet med moderne terapi.