1. Gassutveksling:
– Luftsekker er bittesmå, ballonglignende strukturer som danner veggene til alveolene i lungene. De er tettpakket, og skaper et stort overflateareal for gassutveksling.
– Når vi inhalerer kommer oksygenrik luft inn i lungene og når alveolene.
- De tynne veggene i luftsekkene lar oksygen diffundere fra alveolene inn i de omkringliggende kapillærene (små blodårer).
- Samtidig diffunderer karbondioksid, et avfallsprodukt fra cellulær respirasjon, fra kapillærene inn i luftsekkene.
– Denne utvekslingen av gasser skjer på grunn av konsentrasjonsgradienten mellom luftsekkene og blodet.
2. Maksimering av overflateareal:
– Luftsekkene har en utrolig stor overflate, beregnet til å være rundt 75 kvadratmeter (800 kvadratfot) hos et voksent menneske. Dette omfattende overflatearealet letter effektiv gassutveksling.
– Det tette nettverket av kapillærer som omgir luftsekkene sørger for at oksygen raskt kan diffundere ut i blodbanen, samtidig som karbondioksid fjernes effektivt.
3. Tynne vegger:
– Veggene i luftsekkene er ekstremt tynne, bestående av et enkelt lag med endotelceller og et lag med epitelceller. Denne tynne barrieren tillater rask diffusjon av gasser mellom alveolene og kapillærene.
4. Ventilasjon og perfusjonsmatching:
- For at effektiv gassutveksling skal skje, må det være riktig samsvar mellom ventilasjon (luftstrømmen) og perfusjon (strømmen av blod) i lungene.
– Luftsekkenes struktur og funksjon sørger for at ventilasjon og perfusjon er tett koordinert, og maksimerer mengden oksygen som når blodbanen og mengden karbondioksid som fjernes.
Oppsummert er hovedfunksjonen til luftsekker i lungene å lette den vitale prosessen med gassutveksling. Det store overflatearealet, de tynne veggene og det tette nettverket av kapillærer i luftsekkene muliggjør effektiv diffusjon av oksygen inn i blodet og karbondioksid ut av blodet.