Oversikt over pulmonær respirasjon
Gassutveksling – bevegelse av oksygen inn i blodstrømmen og karbondioksid ut – skjer over alveolær-kapillært membran. Denne kontinuerlige syklusen opprettholder cellær metabolisme og syre-base-balanse.
1. Innånding: Føre luft inn
- Muskelkontraksjon: Midtverven flattens; eksterne intercostaller løfter brystkassen.
- Volum & trykkendring: Thorakalt volum øker → intrapulmonalt trykk faller under atmosfærisk.
- Luftstrøm: Luft går inn via nese/munn → trakea → bronkier → bronkioler → alveoler.
2. Alveolær diffusjon: Utvekslingsgrensesnittet
- Massivt overflateareal: ~300 mill. alveoler gir ~70 m² for diffusjon.
- Ultra-tynt barrier: Alveolært epitel + kapillært endotel + smeltede basalmembraner ≈ 0,5 µm.
- Partiell trykk-gradienter: O₂ beveger seg fra alveolær luft (PAO₂ ~100 mmHg) inn i kapillært blod (PaO₂ ~40 mmHg); CO₂ beveger seg fra blod (PvCO₂ ~45 mmHg) til alveoler (PACO₂ ~40 mmHg).
- Rask utjævning: Diffusjon fullføres innen 0,25 sekunder; transittid er ~0,75 sekunder, gir sikkerhetsmargin.
3. Utånding: Fjerne CO₂
- Passiv prosess (i hvile): Innåndingsmuskler slapper av → elastisk retrakson av lunger/brystkasse → volum minkes → trykk stiger over atmosfærisk.
- Luftutstrømning: CO₂-rik luft vandrer retur gjennom bronkier, trakea, og ut nese/munn.
- Aktiv utånding (trening): Interne intercostaller og mage-muskler kontraherer for å presse luft ut raskere.
Klinisk relevans
Tilstander som tykker alveolært membran (lungfibrose), reduserer overflate (emfysem), forstyrrer ventilasjon (astma, KOLS), eller forstyrrer perfusjon (lungeemboli) kompromitterer gassutveksling, fører til hypoxemi og/eller hyperkapni.