1. Luftveismotstand:
- Innsnevring av luftveiene på grunn av tilstander som astma, bronkitt eller emfysem kan øke motstanden og hemme luftstrømmen.
2. Lungeelastisitet:
- Redusert elastisitet, sett ved tilstander som lungefibrose, reduserer lungerekylen og gjør pusten vanskeligere.
3. Respiratorisk muskelstyrke:
– Svake luftveismuskler, ofte sett ved nevromuskulære sykdommer eller kritiske sykdommer, kan begrense evnen til å generere nok kraft til å flytte luft inn og ut av lungene.
4. Lungevolum:
- Tilstander som begrenser lungeutvidelsen, som lungefibrose eller pleural effusjon, reduserer tilgjengelig plass for gassutveksling og påvirker luftstrømmen.
5. Luftveissekret:
– Overdreven slimproduksjon, som ved kronisk bronkitt, kan blokkere luftveiene og hindre gassstrømmen.
6. Respirasjonskjøring:
- Faktorer som påvirker respirasjonsdriften, slik som medisiner (f.eks. opioider) eller nevrologiske tilstander (f.eks. søvnapné), kan endre hastigheten og dybden av pusten, og påvirke gassstrømmen.
7. Gasstetthet:
- Endringer i gasstetthet, som å puste tettere gasser som helium eller svovelheksafluorid, kan endre gassstrømningsmønstre.
8. Eksterne faktorer:
- Miljøforhold, som høye høyder eller forurenset luft, kan påvirke sammensetningen og motstanden til inhalert luft, og påvirke gassstrømmen.
9. Lungeoverholdelse:
– Redusert lungekompatibilitet, som måler hvor lett lungeutvidelsen er, kan gjøre det vanskeligere å flytte luft inn og ut.
10. Mobilitet i thoraxbur:
- Tilstander som begrenser brystekspansjon, som alvorlig kyfoskoliose, kan begrense lungevolumet og påvirke luftstrømmen.
Disse faktorene kan påvirke pustemekanikken og den generelle effektiviteten av gassutveksling i lungene.