Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Epiglottis: Vakten over luftveien under svelging

Epiglottis er en bladformet elastisk brusk overdekket av mukosa, festet til skjoldbruskkjertelbrusken og hyoidbeinet. Den fungerer som en lokk over larynxåpningen under svelging.

Handlingsmekanisme

  1. Oral fase: Tungen skyver bolus bakover.
  2. Faryngealfase: Blødt tak heves (velopharyngeal lukking); hyoid og larynx heves og forskydes anterior.
  3. Epiglottisk inversjon: Tungens rot presser epiglottis posteriort; aryepiglottiske fold lukker; epiglottis tipper bakover, dekker larynxinngangen (aditus).
  4. Luftverns beskyttelse: Stemmebånd addukteres; falske fold approximeres; respon pauser (apnø ~1 sek).
  5. Øsofagusåpning: Øvre øsofagussfinkter avspenner; bolus går inn i øsofagus.
  6. Gjenopprettelse: Larynx senkes; epiglottis returnerer oppreist; pusting gjenopptas.

Klinisk relevans

  • Epiglottitt (Hib, nå sjelden; streptokokker, stafylokokker): Akutt supraglottitt → spytt, stridor, tripod-stilling, høy feber. Medisinsk nød: sikre luftvei (intensiv, intubasjon/trakeostomi) + IV-antibiotika.
  • Laryngomalaci: Flau epiglottis (omega-formet) kollapser ved innpust → innspiratorisk stridor hos spedbarn; vanligvis selvbegrensende ved 18–24 mnd.
  • Aspirasjonsrisiko: Nevrologisk svikt (hjerneslag, Parkinsons) forsinket epiglottisk lukking → stille aspirasjon.

Epiglottis er en passiv ventil – dets lukking drives av hyolaryngealt løft og tungerot-retruksjon, ikke intrinsiske muskler.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt