1. Interstitielt ødem:
- Tidlige stadier av lungeødem viser seg ofte som interstitielt ødem, hvor væske samler seg i de interstitielle mellomrommene mellom alveolene.
- Røntgenfunn inkluderer:
- Uklar eller bomullsaktig utseende i de berørte lungeområdene.
- Økt prominens av interstitielle markeringer, noe som gir et retikulært eller blondelignende mønster.
2. Alveolært ødem:
- Når lungeødem utvikler seg, samler det seg væske i selve alveolene, noe som fører til alveolært ødem.
- Røntgenfunn inkluderer:
- Flekkvise eller sammenflytende områder med hvite uklarheter, noe som indikerer væskefylte alveoler.
- Tap av tydelige lungemerker og obskurering av underliggende strukturer.
3. Kerley B-linjer:
- Kerley B-linjer er korte, horisontale lineære opasiteter som strekker seg fra hilum (sentralt område av lungen) mot periferien.
- De representerer interstitielt ødem og ses ofte i tidlige eller milde tilfeller av lungeødem.
4. Luftbronkogrammer:
- Luftbronkogrammer visualiseres som mørke, luftfylte bronkier i det ødematøse lungevevet.
– De oppstår når bronkiene forblir luftfylte mens det omkringliggende lungevevet er væskefylt.
5. Omfordeling av blodstrøm:
- Lungeødem kan føre til omfordeling av blodstrømmen i lungene.
- Røntgen kan vise økte vaskulære markeringer i øvre lungesoner og reduserte markeringer i nedre lungesoner på grunn av gravitasjonseffekter.
6. Pleural effusjoner:
- Ved alvorlige tilfeller av lungeødem kan væske samle seg i pleurarommet, noe som fører til pleural effusjoner.
- Røntgenstråler avslører sløvhet av de kostofrene vinklene (der mellomgulvet møter brystkassen) og potensielle væskeansamlinger i pleurarommene.
7. Kardiomegali:
– Underliggende hjertetilstander, som hjertesvikt, kan bidra til lungeødem.
- Røntgenstråler kan vise forstørrelse av hjertet (kardiomegali), noe som indikerer tilstedeværelse av hjertedysfunksjon.
Det er viktig å merke seg at røntgenfunn av thorax alene kanskje ikke er tilstrekkelig for en avgjørende diagnose av lungeødem. Kliniske symptomer, fysiske undersøkelsesfunn og ytterligere diagnostiske tester, som ekkokardiografi eller måling av oksygennivåer i blodet, er ofte nødvendige for en helhetlig vurdering.