Angelmans syndrom er oppkalt etter Harry Angelman, en britisk barnelege som først beskrev tilstanden i 1965. Angelman bemerket en klynge av symptomer hos flere pasienter, inkludert utviklingsforsinkelse, taleproblemer, anfall og en karakteristisk lykkelig oppførsel. Han publiserte funnene sine i en artikkel med tittelen "Puppet Children:A Report on Three Cases." Over tid ble tilstanden kjent som Angelman syndrom.
