Camoquin (generisk navn: amodiakin hydroklorid) er et reseptbelagt antimalariamiddel. Selv om det er effektivt for både behandling og profylakse, er bivirkningene hyppige og potensielt alvorlige, noe som begrenser bruken.
Bivirkninger er markant alvorligere ved profylaktisk bruk (kontinuerlig inntak). Derfor anbefales Camoquin primært for behandling av akutt malaria (ofte i kombinasjon med artesunat – ACT), mens profylakse dekkes av andre midler (atovaquon/proguanil, doxycyclin, meflokin).
| Tilstand | Mekanisme / Kommentar |
|---|---|
| Neutropeni / agranulocytose | Kvitblodlegemefekt – infeksjonsrisiko. Blodstatuskontroll ved langvarig bruk. |
| Anemi | Rødblodlegemefekt. |
| Leverskade | Hepatotoxisitet – transaminasestigning, sjelden akutt leversvikt. |
| Kardiotoksisitet | QT-forlengelse, arytmier (særlig ved høye doser / hypokaliemi). |
Amodiakin metaboliseres til det aktive metabolittet desetyllamodiakin (halveringstid 9–18 timer). Virknighetene avtar sakte og kan persistere etter avsluttet behandling (IPCA Laboratories).
Amodiakin er i dag nesten utelukkende brukt som partner i artemisininbasert kombinasjonsterapi (ACT) for ukomplisert Plasmodium falciparum-malaria (f.eks. ASAQ: artesunat + amodiakin). Monoterapi unngås for å forhindre resistens. For profylakse anbefales andre alternativer med bedre bivirkningprofil.
Smittsomme sykdommer
Spedalskhet (lepra): Forebygging, risiko og trygghet
Kolera-utbruddet i London 1854: John Snow, Broad Street-pumpen og epidemiologiens fødsel
Neemplavpulver mot ringorm: Naturlig og ayurvedisk kur
Viral meningitt: Forebygging, symptomer og behandling
Tuberkulose (TB): Smittsom vs. ikke smittsom - Årsaker og risikoer