Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Patoen: Forstå sykdomsfremkallende mikroorganismer

En patoen er enhver mikroorganisme kapabel til å forårsake sykdom. Her er de hovedklassene.

1. Bakterier (Prokaryoter)

  • Salmonella (matbåren gastroenteritt, typhoid)
  • E. coli (UI, diarrogene stammer: EHEC, ETEC)
  • Staphylococcus aureus (hud/mykt vev, toksisk sjokk, MRSA)
  • Streptococcus pneumoniae (lungebetennelse, meningitt, ørebetennelse)
  • Mycobacterium tuberculosis (TB)
  • Clostridioides difficile (antibiotika-assosiert kolit)

2. Virus (Obligate intracyellulære)

  • Influenza (sesongflu, pandemipotensial)
  • HIV (AIDS – CD4+ T-celle utarming)
  • Hepatitt B/C (kronisk leversykdom, HCC)
  • Meslinger (høyt smittsomme, vaksineforebyggelig)
  • SARS-CoV-2 (COVID-19)
  • HPV (livmorhals/oro-faryngeal kreft)

3. Sopper (Eukaryoter)

  • Candida albicans (slimhinne, invasiv kandidosis)
  • Aspergillus fumigatus (allergisk, invasiv aspergillose)
  • Cryptococcus neoformans (meningitt hos immundefektive)
  • Dermatofyter (tinea/ringorm)

4. Parasitter (Eukaryoter)

  • Plasmodium spp. (malaria – myggvektor)
  • Krokkorm (Necator americanus) – tarmblodetap
  • Båndorm (Taenia) – matbåren
  • Toxoplasma gondii (medfødt, reaktivering ved AIDS)
  • Giardia (vannbåren diaré)

Patogene mekanismer

  • Adhesjon/invasjon
  • Toksinnproduksjon (ekso/endotoksin)
  • Immununngåelse (antigenvariasjon, intracyellulært gjemme)
  • Vertskade (direkte cytolyse, immunopatologi)

Patogenisitet avhenger av mikrobe virulensfaktorer OG vertsutsatthet (immunstatus, genetikk, mikrobiom). Ikke alle mikrober er patogener; mange er kommensale eller gavnlige.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt