Hva er IKKE relevant for en laboratoriediagnose av kopper variola?

DFA-farging av kliniske prøver direkte på et objektglass (f.eks. utstryk fra hudlesjoner) har vist seg å være en rask, sensitiv og spesifikk metode som kan utføres i et BSL-3-laboratorium. DFA var bærebjelken i laboratoriediagnostikk for kopper i et referanselaboratorium fra WHO.

Elektronmikroskopi

EM med negativ kontrast tillater rask laboratorieidentifikasjon av koppevirioner ved deres karakteristiske morfologi, som er forskjellig fra utseendet til andre koppevirus. Koppeviruspartikler sett ved bruk av EM i kliniske prøver av hudlesjoner er typisk sfæriske, 250–270 nm i diameter, og inneholder de typiske "hantelformede" sidekroppene.

Nukleinsyreamplifikasjonstester (NAAT)

PCR-analysen rettet mot en region av A-type inklusjonsgenet (ATI) viste seg å være en svært sensitiv laboratorietest som muliggjorde pålitelig påvisning og differensiering av kopper fra andre ortopoksvirus. Primere og prober valgt fra konserverte områder av ATI-genet har blitt testet med suksess for påvisning av variolavirus-DNA i kliniske koppeprøver.

Histopatologi

Lysmikroskopisk undersøkelse av hudlesjonshistopatologi kan gi nyttige diagnostiske ledetråder hvis det er høy indeks for mistanke om kopper, spesielt hvis vevet samles tidlig (4–6 dager) i utviklingen av lesjonene. Hovedtrekkene i kopper hudlesjonshistologi er (a) epidermal hyperplasi med ballongdegenerasjon, nekrose og dannelse av flerkjernede kjempeceller; (b) dermalt ødem assosiert med vaskulitt og et perivaskulært infiltrat; og (c) tilstedeværelse av intracytoplasmatiske inklusjonslegemer i epidermis.