1. Hemming av celleveggsyntese: Noen antibiotika, som penicillin og cefalosporiner, retter seg mot bakteriecelleveggen. De forstyrrer syntesen eller strukturen til celleveggen, noe som er avgjørende for at bakteriene skal opprettholde sin integritet og form. Uten sterk cellevegg blir bakteriene svake og lyserer til slutt (bryter opp).
2. Hemming av proteinsyntese: En annen gruppe antibiotika, inkludert erytromycin og tetracyklin, retter seg mot bakteriers proteinsyntesemaskineri. De binder seg til ribosomene, som er ansvarlige for proteinproduksjonen. Ved å forstyrre proteinsyntesen forhindrer disse antibiotika bakteriene i å produsere essensielle proteiner som er nødvendige for vekst og overlevelse.
3. Forstyrrelse av DNA-replikasjon: Visse antibiotika, som ciprofloksacin og nalidiksinsyre, retter seg mot DNA-replikasjonsprosessen i bakterier. De hemmer enzymer kalt topoisomeraser, som er avgjørende for å avvikle og separere DNA-tråder under replikasjon. Forstyrrelse av DNA-replikasjon hindrer bakteriene i å formere seg og formere seg.
4. Hemming av RNA-syntese: Rifampin er et antibiotikum som spesifikt hemmer RNA-polymerase, et enzym som er essensielt for transkripsjon av DNA til RNA. Ved å blokkere RNA-syntese forhindrer rifampin produksjonen av essensielle RNA-molekyler, og hindrer vekst og reproduksjon av bakterier.
5. Endring av cellemembranfunksjon: Noen antibiotika, som polymyxin B og gramicidin, retter seg mot bakteriecellemembranen. De øker permeabiliteten til cellemembranen, forårsaker lekkasje av essensielle cellulære komponenter og forstyrrer membranens funksjon. Dette fører til celledød og hindrer videre vekst og spredning av bakteriene.
6. Hemming av metabolske veier: Visse antibiotika, som sulfonamider og trimetoprim, hemmer spesifikke metabolske veier som er avgjørende for bakterievekst og overlevelse. Sulfonamider forstyrrer syntesen av folsyre, mens trimetoprim hemmer et enzym som er involvert i folatmetabolismen. Ved å blokkere disse veiene, fratar disse antibiotika bakteriene viktige næringsstoffer og svekker deres evne til å formere seg.
Det er viktig å merke seg at antibiotika er effektive mot bakterielle infeksjoner, men ikke virusinfeksjoner. Dette er fordi virus har en annen struktur og replikasjonsmekanisme sammenlignet med bakterier. Ulike klasser av antivirale medisiner brukes til å behandle virusinfeksjoner.
Antibiotika bør brukes med omtanke og kun når det er nødvendig, under veiledning av helsepersonell. Overbruk eller misbruk av antibiotika kan føre til utvikling av antibiotikaresistens, hvor bakterier blir resistente mot effekten av antibiotika og blir vanskeligere å behandle.