1. Fysiske barrierer:
- Hud:Det ytterste laget av huden vår fungerer som en fysisk barriere, og hindrer patogener i å komme inn i kroppen.
- Slimhinner:Disse kler luftveiene, fordøyelseskanalen og urogenitale kanaler, fanger og forhindrer patogener i å invadere.
- Spytt, slim og tårer:Disse sekretene inneholder stoffer som kan hemme eller drepe mikroorganismer.
2. Medfødt immunsystem:
- Fagocytter:Spesialiserte immunceller (nøytrofiler, makrofager) oppsluker og fordøyer fremmede partikler og mikroorganismer.
- Natural Killer (NK) celler:De gjenkjenner og eliminerer unormale eller infiserte celler uten forutgående sensibilisering.
- Betennelse:Oppstår som respons på vevsskade eller infeksjon, og fremmer blodstrøm og rekruttering av immunceller til det berørte området.
- Feber:En forhøyet kroppstemperatur kan hemme veksten eller drepe noen patogener.
- Interferoner:Proteiner frigitt av infiserte celler for å hemme viral replikasjon i naboceller.
3. Ervervet immunsystem:
- Antigenpresentasjon:Spesialiserte celler (antigenpresenterende celler) viser behandlede antigener (deler av patogener) på overflaten for gjenkjennelse av immunceller.
- B-celler:Produserer antistoffer som spesifikt binder seg til antigener, og merker patogener for ødeleggelse eller nøytralisering.
- T-celler:Ulike typer T-celler har ulike funksjoner, inkludert å drepe infiserte celler (cytotoksiske T-celler), regulere immunresponser (hjelpe-T-celler) og gi cellulær immunitet (minne T-celler).
- Minneceller:Etter en infeksjon beholder immunsystemet minneceller som raskt gjenkjenner og reagerer på det samme patogenet ved fremtidig eksponering.
Disse forsvarsmekanismene jobber sammen for å beskytte kroppen mot sykdommer. Hvis et patogen bryter disse forsvarene, utløses spesialiserte immunresponser for å bekjempe infeksjonen. Å forstå disse naturlige forsvarene hjelper forskere med å utvikle vaksiner og terapier for å styrke og forbedre kroppens evne til å bekjempe sykdommer.