I 19. århundre transformerte tre vitenskapsmenn medisin fra miasma-teorien om sykdom til gjermeteorien og antiseptisk praksis, og la grunnlaget for moderne mikrobiologi, bakteriologi og kirurgi.
Louis Pasteur (1822–1895)
- Pasteurisering: Kontrollert oppvarming dreper forurensningsmikrober i vin og melk uten å koke, bevarer smak og næringsstoff.
- Gjermeteori: Svanehals-kolba-eksperimenter motbevisste spontangenerasjon, viste at mikrober oppstår fra eksisterende mikrober.
- Vaksiner: Utviklet attenuerte vaksiner for hjønnekolera, miltbrand og veslefeber – etablerte prinsippet om at avveknet patogener indukerer beskyttende immunitet.
- Stereokjemi: Oppdaget molekylær kiralitet, grunnla en pilar i organisk kjemi.
Robert Koch (1843–1910)
- Kochs postulat: Fire kriterier for å etablere en mikrobe som sykdomsårsak: (1) tilstede i alle tilfeller, (2) isolerbar i ren kultur, (3) forårsaker sykdom i sunn vert, (4) re-isolerbar fra inoculert vert.
- Fast kulturmiddel: Innførte agarplater, muliggjorde ren koloni-isolering og identifisering.
- Patogenoppdagelser: Bacillus anthracis, Mycobacterium tuberculosis, Vibrio cholerae.
- Tuberkulin: Feilet som kur men ble basis for Mantoux-diagnostisk test for TB-eksponering.
Joseph Lister (1827–1912)
- Antiseptisk kirurgi: Karbolsyre (fenol) spray på instrumenter, sår og bandasje reduserte kirurgisk dødelighet fra ~50% til ~15%.
- Aseptisk teknikk utvikling: Hans arbeid førte til sterilt instrumenter, hansker, kitteler og kontrollerte opsalsmiljø.
- Absorberbare katgut-syter: Sterilisert, muliggjorde intern syning uten fjerning.
Varig arv
Pasteur grunnla mikrobiologi og vaksinologi. Koch etablerte bakteriologi og sykdomsetiologi. Lister gjorde kirurgi trygt. Sammen utløste de en folkehelserevolusjon som muliggjorde antibiotika, moderne aseptikk og dramatisk reduksjon av infeksjonsdødelighet.