1. Immunsystem: En persons immunsystem spiller en avgjørende rolle i å forsvare seg mot infeksjoner. Den består av ulike komponenter, som hvite blodlegemer, antistoffer og cytokiner, som arbeider sammen for å gjenkjenne og eliminere patogener. Et robust immunsystem kan effektivt bekjempe infeksjoner, og redusere sannsynligheten for å utvikle en sykdom.
2. Eksponering: Omfanget av eksponering for det sykdomsfremkallende middelet (patogenet) påvirker risikoen for infeksjon. Faktorer som varigheten og intensiteten av kontakt med patogenet, samt overføringsmåten (f.eks. luftbåren, direkte kontakt eller gjennom kroppsvæsker), spiller alle en rolle i å bestemme sannsynligheten for infeksjon.
3. Startdose: Startdosen av patogenet har betydning. Noen sykdommer krever en viss terskel for patogenkonsentrasjon for å etablere en infeksjon. Hvis dosen av patogenet er lav eller utilstrekkelig, kan immunsystemet være i stand til å overvinne det uten å bli overveldet, og forhindre utbruddet av sykdommen.
4. Vertsfaktorer: Individuelle variasjoner i genetisk sammensetning, underliggende helsetilstander, alder og ernæringsstatus kan påvirke mottakelighet for infeksjoner. Visse genetiske egenskaper eller kroniske tilstander kan kompromittere immunfunksjonen, noe som gjør individer mer sårbare for infeksjoner.
5. Patogenfaktorer: Egenskapene til selve patogenet, som dets virulens (evne til å forårsake sykdom) og smitteevne (evne til å spre seg), påvirker sannsynligheten for infeksjon. Noen patogener er iboende mer virulente eller har utviklet mekanismer for å unngå immunsystemet, noe som gjør dem mer vellykkede med å forårsake sykdom.
6. Miljøfaktorer: Miljøforhold kan også påvirke smitterisiko. Faktorer som temperatur, fuktighet og sanitærpraksis spiller en rolle i overlevelse og overføring av patogener.
7. Vaksinasjon og tidligere eksponering: Tidligere eksponering for et patogen gjennom vaksinasjon eller naturlig infeksjon kan indusere immunologisk hukommelse, og gi beskyttelse mot fremtidige infeksjoner fra samme patogen. Dette er prinsippet bak vaksinasjonsprogrammer, som tar sikte på å stimulere immunitet uten å forårsake alvorlig sykdom.
Derfor påvirker ulike faktorer knyttet til individets immunstatus, patogenets natur, eksponeringsforhold og miljøfaktorer til sammen om en person utvikler en infeksjon etter å ha kommet i kontakt med et sykt individ.