Hovedfordelen med en demontasjonsstrategi er evnen til å eliminere unødvendige behandlinger eller medikamenter. Hvis kliniske studier viser at medikament «x» gjør hele jobben mens «y» bare er støttemedikament, vil «x» i fremtiden foreskrives først.
I psykologi er fordelene klare. Hvis en pasient bruker antidepressiva og går på ukentlig terapi, kan en demontasjonsstrategi avdekke hvilken tilnærming som hjelper. Hvis medisinen gjør jobben, kan terapi vektlegges mindre eller brukes kun i alvorlige tilfeller i kombinasjon.
Denne tilnærmingen sparer penger og ressurser. Hvis stråleterapi viser seg dårlig alene for visse kreftformer, vil kun kemoterapi brukes i fremtiden, noe som sparer pasienten smerte og kostnader.
Pasienter får størst nytte, da de kun får behandlinger som er bevist virksomme. Ved bipolar lidelse foreskrives ofte både antidepressivum (f.eks. Prozac) og antipsykotikum (f.eks. Seroquel). Demontasjonsstrategi søker å finne ut hvilket som virker. Kanskje antidepressivumet ikke gjør noe, mens antipsykotikumet gjør hele jobben – da slipper fremtidige pasienter unødvendig medisinering.
Pasienter får fordel av minimalt med nødvendig medisin. Leger kan frykte klagelser og foreskrive for mye. Kun demontasjonsstrategier kan skille ut hva som virker, hva som er støtte, og hva som er inert.