Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forstå effekten av vaksineoppfriskere: Hvordan de fungerer

Menneskets immunsystem består av celler og vev som forsvarer mot infeksjonsfaktorer (virus, bakterier). En bemerkelsesverdig egenskap er dets «minne» – evne til raskere og mer effektiv reaksjon ved gjenoppdagelse. Vaksiner gir den første møtet uten å utløse sykdom.

Immunsystemet

Celler angriper, omslutter og fordøyer inntrengeren. Fordøyde bitar presenteres til andre celler som lager antistoffer. Antistoffer og produsentceller cirkulerer i måneder/år avhengig av organisme.

Immunsvar

Primært immunsvar: Ny organisme. Ikke-spesifikke reaksjoner først, så spesifikke ved andre møte (antistoffer). Noen organismer utløser ikke antistoffer ved første eksponering.

Oppfriskningsvaksine (Booster)

Andre/tredje vaksinedose for å utløse sekundært, spesifikt svar. «Lurer» kroppen til å tro at organismen er en kontinuerlig trussel. Eksempler: MMR, stivkrampe, kighoste. Gitt år etter første vaksine for å «minne» kroppen.

Anamnestisk immunsvar

Sekundært immunsvar = anamnestisk. Sterkere enn første, mer antistoffer, raskere cellemultiplikasjon. Ikke alle anamnestiske svar er gode – ekstreme allergiske reaksjoner er også anamnestiske (hud, luftveier, vitale organer irriteres).

Adjuvanter

Ikke alltid nødvendig med booster hvis første vaksine gir livslang immunitet. Forskerne kan legge til adjuvanter (kjemi) for å forsterke immunsvaret første gang, og dermed unngå behov for booster.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt