Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Aspartam: Risikoer, historie og kjemisk oppbygging – Oversikt

Aspartylsyre

Aspartylsyre (aspartat) utgjør ~40 % av aspartam. I hjernen virker aspartat som nevrotransmitter. Eksessivt aspartat frigjør frie radikaler, dreper nevroner ved å tillate eksessivt kalsiuminntrengning. Flere sklerose, epilepsi, demens, Parkinsons sykdom knyttes til langvarig høyt aspartat. FDA rapporterer bivirkninger: kvalme, syns-/søvnproblemer, migrene.

Fenylalanin

Fenylalanin (aminsyre) utgjør ~50 %. Øker blodfenylalanin, kan senke serotonin, føre til depresjon, anfall, schizofreni.

Metanol

Metanol (trealkohol) utgjør ~10 %. Brytes ned til myresyre og formaldehyd i kroppen. Formaldehyd er høyt giftig: hodepine, svimmelhet, nevritt. EPA anbefaler daglig grense 7,8 mg metanol = ca. 120 ml (4 oz) aspartam-søtet drikke.

Diketopiperazin (DKP)

Ved metabolisering av aspartam dannes DKP, som påstås å gi hjernekreft. Livmorpolyper og økt kolesterol knyttes til DKP.

Vurderinger

>75 % av negative matreaksjoner (inkl. anfall, død) tilskrives aspartam. Ved bivirkninger (anfall, kvalme, medfødte skader): begrens inntak, rådgi med lege, vær ærlig om aspartaminntak. Avsetningsbivirkninger ved utsetting er mindre alvorlige enn potensielle sykdommer aspartam knyttes til.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt