Hva er MRSA?
Methicillin-resistent Staphylococcus aureus (MRSA) er en bakterie resistent mot beta-laktam antibiotika (penisillin, metisillin, oksacillin). Den forårsaker hud- og mjukdelsinfeksjoner hos mennesker og dyr. Identifisert hos hund, katt, gris, ku, hest. I Norge overvåkes MRSA hos dyr av Veterinærinstituttet og Mattilsynet.
Bærer vs. infisert
- Kolonisert (bærer): Bakterien finnes på huden/inne i nesen uten symptom. Dyret er frisk, men kan smitte andre.
- Infisert: Bakterien forårsaker klinisk sykdom (hudinfeksjon, sårinfeksjon, blodinfeksjon, lungebetennelse, hjertesykdom, meningitt).
Smittevei
- Direkte kontakt (hud-hud, hånd-hud).
- Indirekte via forurenset utstyr, senger, vaskemidler.
- To-veis smitte: Tidligere troddes smitte kun menneske → dyr. Nå bekreftet: både menneske → dyr OG dyr → menneske.
- Helsepersonell / terapi-dyr som besøker sykehjem / sykehus – høy risiko for utveksling.
Dyr med økt risiko
- Dyr med nedsatt immunforsvar (sykdom, medikamenter, eldre).
- Dyr med eiere som har nedsatt immunforsvar.
- Terapi-dyr / besøksdyr som traffikerer i helseinstitusjoner.
- Dyr med kroniske hudlidelser, sår, postoperatively.
Symptomer hos dyr
- Hud: Pustler, kruster, hårtap (alopeci), kløe, rødme, sår som ikke helbre.
- Øre: Otitt ekstern (hodeskakling, lukt, utløp).
- Sår: Postoperativt sårinfeksjon, bittesår.
- Systemisk: Feber, lethargi, lymfadenopati, lungebetennelse, sepsis (sjelden).
Diagnostikk
- Provetaking: Svalgabstrich fra hud/sår/nese/øre.
- Kultur + resistensbestemmelse (MRSA bekreftes ved mecA-gen / PBP2a-test).
- Typing (spa-typing, whole genome sequencing) for utbruddssporring.
Behandling
- Topisk terapi (førstevalg ved hudinfeksjon): Klorhexidin-skyling, mupirocin-salve, fusiddinsyre (resistens risiko). Ofte nok alene.
- Systemiske antibiotika: Basert på resistensprofil. Vanlige valg for MRSA: Klindamycin, doxycyclin, trimetoprim-sulfametoksazol, rifampin (kombinasjon), linezolid (reserve). Kritisk: Bruk kun ved bekreftet infeksjon, ikke kolonisering.
- Dekolonisering (ved behov): Klorhexidin-vask + mupirocin nese 5–7 dager (mennesker). Ved dyr: Klorhexidin-vask, eventuelt mupirocin nese – evalueres av veterinær.
Forebygging for dyrhaltere
- God håndhygiene: Vask hender med såpe/vann eller alkoholgel før/etter kontakt med dyr, sår, urin/avføring.
- Unngå ansiktskontakt (kyss, slippe dyr slekke ansiktet) ved mistanke om MRSA.
- Egen seng /pute for dyr med hudproblemer.
- Rengjøring: Vask sengedekker, leketøy, halsbånd ved 60°C. Desinfiser overflater.
- Informér veterinær / helsepersonell om MRSA-status hos dyr/deg selv for riktig smittevern.
- Ikke bruke antibiotika unødvendig – driver resistensutvikling.
Norsk situasjon
- MRSA hos kjæledyr er anmeldingspliktig (Mattilsynet).
- Norge har lav prevalens av MRSA i samfunnet (søk-og-finn-strategi).
- Veterinærinstituttet gir rådgiving til veterinærer og offentlighet.