Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

HIV-test vs. blodkjemi: Forstå forskjellene

En HIV-test undersøker enten viruset eller antistoffer mot det. Testing for kjemiske stoffer (som enzymer eller elektrolytter) i blod og testing for HIV skiller seg ut på flere måter. Teorien bak de to testene er forskjellig. Mens den ene søker etter bevis for viruset, leter den andre etter kjemikaliene selv.

Immunoassays

Immunoassays bruker antistoffer for å detektere noe. Antistoffene fungerer som «sporehunder» som søker etter en partikkel og varsler dens tilstedeværelse. Immunoassays for HIV og for blodkjemi skiller seg kun i hvilke spesifikke antistoffer som brukes.

Enzymatiske reaksjoner

Enzymatiske reaksjoner bruker enzymer for å detektere spesifikke kjemikalier i blod. Enzymene reagerer med kjemikaliene og forårsaker fargeendring, som indikerer tilstedeværelse og konsentrasjon. Disse testene egner seg ikke for å detektere HIV, siden viruset ikke reagerer med enzymer.

Turbidimetriske tester

Turbidimetriske tester måler turbiditeten (skytheten) i et prøve for å bestemme konsentrasjonen av analysestoffet. Jo mer turbidt prøven, desto mer analysestoff er løst i den. Testen fungerer best for store molekyler som gjør prøven turbid. Derfor fungerer den ikke for HIV-deteksjon.

Molekylær diagnostikk

En molekylær diagnostisk blodtest detekterer det genetiske materialet til en infeksjonsagent. Disse testene er ideelle for å påvise HIV i blod. Kjemikalier i blod inneholder ikke DNA eller RNA, så molekylær diagnostikk er ikke nyttig for blodkjemitester.

Hjemme- og labortester

Flere HIV-tester er tilgjengelige for hjemmebruk. Disse er mindre nøyaktige enn de utført på klinisk laboratorium. Er du bekymret for HIV-infeksjon, rådgiv deg med helsepersonell for testmuligheter.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt