Adenokarsinom er en type kreft som utvikler seg i sleten av kirtelorganer. Det er den mest vanlige formen for lungekreft, men kan også forekomme i tykk-, bryst-, mage-, prostata-, bukspyttkjertel- og livmorhalskreft. Som andre kreftformer utvikler det seg når anormale eller syke celler vokser og multipliserer. Ulikt andre kreftformer, holder det ofte seg i et område av kroppen og kan være sakte å spre seg. Hvordan leger behandler et adenokarsinom avhenger av hvor i kroppen det forekommer, dets stadium og hvilke organer som er påvirket.
De samme miljømessige og genetiske faktorer som setter en person i risiko for andre krefttyper, gjelder også for adenokarsinom. Røyking er den største risikofaktoren, ifølge helseeksperter. Andre – noen kontrollerbare, andre ikke – inkluderer jevnlig eksponering for passiv røyk; en kosthold høy i fett og rødt kjøtt; langvarig radon- eller asbest-eksponering; og langvarig eksponering for diverse arbeidsrelaterte krebserregende stoffer, inkludert bensin, kullprodukter, dieselutslipp, talkpous og andre. De med familiehistorie for kreft er også i større risiko og bør snakke med legen sin om nødvendige screeningundersøkelser, som cytologiprov for menn, PSA-screening for menn og kolonoskopi for alle voksne over 50 år.
Symptomer varierer etter hvor et adenokarsinom danner seg. Symptomer på lungeadenokarsinom inkluderer oppkastning av blod, kronisk visping og kortpustethet. Blodig avføring kan være et symptom på tykkarmadenokarsinom, og en knopp funnet ved mammografi eller selvundersøkelse kan indikere brystadenokarsinom. Som med alle kreftformer, kan et årlig helsesjekk og legeanbefalte forebyggende undersøkelser hjelpe med å oppdage adenokarsinom i tidligste stadiet, når det er lettest å behandle. Også sørg for å rapportere eventuelle uvanlige eller bekymringsverdige symptomer til legen din umiddelbart.
Lokaliseringen og stadiet til adenokarsinomet bestemmer behandlingen. Hvis tumoren er lokalisert, kan kirurgi brukes til å fjerne syke celler, etterfulgt av strålebehandling, kjemoterapi eller begge deler. Leger jobber generelt med et team av spesialister for å bestemme den beste behandlingsveien. Uavhengig av hvilke regimer som velges, er målet alltid det samme: å ødelegge alle de syke cellene uten å skade nærliggende friske vev.
Med stråleterapi bruker leger høyenergistråler for å krympe en tumor eller ødelegge adenokarsinoceller. For visse former av sykdommen pumper man flytende stråling til tumorstedet, eller implanterer radioaktive "frø", for å krympe tumoren og drepe kreftceller. Kjemoterapi – antikreftmedisiner som vanligvis gis intravenøst – brukes oftest når en kreft har spredt seg, eller det er frykt for at kirurgi eller stråling alene ikke vil være effektivt.
American Cancer Society og National Institutes of Health's National Cancer Institute er utmerket kilder for ikke bare de nyeste anbefalte sykdomsspesifikke behandlingsretningslinjene, men for lenker til kliniske studier som utføres på helseeinruninger rundt i landet.
Sykdommer
Perihilær fibrose: Årsaker, komplikasjoner og leverhelse-påvirkning
Canavan-sykdom: Symptomer, tegn og genetisk informasjon
Høykreft laserterapi for nevropati: Et lovende behandlingsalternativ
Å slikke på konvolutter: Helserisikoer og bekymringer forklart
Pandemiberedskap: Essensiell overlevelsesguide og sjekkliste
Populære artikler
Global sykdomsforekomst: Nøkkelstatistikk for store lidelser (2019–2023)
Vaskebjørnsykdommer: Risikoer for mennesker og dyr, og hvordan forhindre dem
Forstå osteoporose: Symptomer, diagnose og behandling
Prostatakreft: Forstå genetisk risiko og risikofaktorer
Forstå ordet «sykdom»: Brukseksempler på tvers av medisinske kontekster