Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Kjemoterapi: En omfattende historie og oversikt

Hva er kjemoterapi?

Kjemoterapi er en kreftbehandling som forsøker å ødelegge malignceller ved å eksponere dem for giftige stoffer. Det er en ekstrem behandling med betydelige bivirkninger, men brukes p.g.a. dokumentert effekt på å inndømme og eliminere kreftceller. Siden første bruk på 1940-tallet har medisinsk fellesskap jobbet for å øke effektivitet og redusere ubehag.

Opprinnelse

Røtter i utviklingen av svovelmosterd (nitrogen mustard) som kjemisk våpen under 2. verdenskrig. Alfred Gilman og Louis Goodman (farmakologer) ble bedt av US Department of Defense om å undersøke alternative bruksområder for kjemiske krigsføre. De oppdaget antikreft-egenskaper ved svovelmosterd i mus ved IV-injeksjon, og i 1946 samarbeidet de med dr. Gustav Linskog om studier på mennesker med non-Hodgkin-lymfom. Resultat: tumørreduksjon i første uker.

Antifolater

Samtidig studerte dr. Sidney Farber folatsyre (folsyre) på leukemi. Folsyre, oppdaget 1937, var avgjørende for DNA-funksjon. Farber brukte folat-analoger (stoffer som blokkerer folsyremetabolisme) for å stoppe leukemicellevekst, med suksess på mennesker i 1948.

Annen forskning

Basert på Farbers funn begynte forskningssentre verden over å teste stoffer som stoppet malign cellevekst. Dr. Joseph Burchenal (Memorial Sloan-Kettering) utviklet antimetabolitter tidlig 1950-tallet. Omfanget av forskning førte til at US Congress etablerte National Cancer Chemotherapy Service Center i 1955 – første offisielle bruk av ordet «kjemoterapi» (kjemisk + terapi).

Kombinasjonsterapi

Identifisert 1965 av James Holland og Emil Freireich: hypotesen at mest effektiv IV-behandling ville bruke flere kjemiske agenter samtidig for å forhindre resistens. Resultatet av tester som kombinerte antifolater, svovelmosterd-derivater, 6-merkapto-purin og prednison, var langvarig remisjon hos leukemipasienter.

Nåværende retninger

Kjemoterapi forblir sentral i kreftforskning. Økt fokus på måldiret terapi (mindre skadelig, mer lokalisert). Fortsatt identifisering av stoffer som ødelegger malignceller med minimal innvirkning på friske celler og vev.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt