Kalsifyllaks (kalkuløs uremisk arteriolo-pati) er et sjelden, livstruende syndrom med småkalkulært mediale kalk, trombose og hudnekrose. Det rammer preponderant pasienter med terminal nyresvikt (ESRD) på dialyse, men forekommer også i tidligere CKD, post-transplantasjon, og non-uremiske settinger (malignitet, autoimmun, primær hyperparathyreoidisme, warfarinbruk).
Kliniske trekk
- Hudforandringer: Livedo reticularis → smertefulle violasje plakker → stjerneformede ulserasjoner med svarte escharer. Typisk på lender, mage, seter; kan forekomme overalt.
- Systemisk: Sepsis fra superinfeksjon (hoveddødsårsak), multiorgansvikt.
Nøkkellaboratoriske funn
- Forhøyet kalsium × fosfat produkt (>55 mg²/dL²).
- Hyperfosfatemi, hyperkalcemi (eller normalt Ca²⁺), forhøyet PTH (sekundær/tertiær hyperparathyreoidisme).
- Lav 25(OH) vitamin D, forhøyet FGF-23.
Diagnostikk
- Klinisk presentasjon + hudbiopsi: Medial arteriell kalk, intimal hyperplasi, trombose, ingen vaskulitt (leukocytoklastisk).
- Bildegivning (beinskanning, CT) kan vise vaskulær kalk.
- Uteslut mimikere: vaskulitt, ateroemoli, nekrotiserende fasciitt, warfarin-indusert hudnekrose.
Behandling (Flertverrfaglig: Nefrologi, Dermatologi, Sårbehandling, Kirurgi)
- Sårbehandling: Skarp debridement (hvis stabil), antimikrobielle Verband, negativ trykk terapi (VAC).
- Infeksjonskontroll: Bredspekter antibiotika for sepsis; målrettet for sårkultur.
- Mineralstoff-korreksjon: Ikke-kalsium fosfatbindere (sevelamer, lantan, sukroferrik oksyhydroksid), cinakalcet (kalsimimetikum), lav-kalsium dialysat (2,0–2,5 mEq/L), paratyroidektomi ved alvorlig HPT.
- Natrium tiosulfat: IV (25 g 3×/uke post-dialyse) eller topisk – kveler kalsium, antioksidant; evidens utvikler seg (kassaserier, små RCTer).
- Vitamin K2 (Menakinon-7): Aktiverer matrix Gla protein (endogen kalkulasjonshemmer); lovende adjuvans.
- Annet: Hyperbært oksygen, bifosfonater, antikoagulasjon (LMWH) – kasusrapporter/serier.
Prognose
1-års mortalitet 45–80 %, primært fra sepsis. Tidlig gjenkjenning, agressiv mineralstoffkontroll, nøye sårbehandling, og flertverrfaglig koordinering forbedrer utfall.