Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Emfysem: Patofysiologi, risikofaktorer, symptomer og behandling

Emfysem er en kronisk obstruktiv lungesyke (KOLS) preget av permanent, anormal forstørrelse av luftrom distal til terminale bronkioler med destruksjon av alveolærvagger – uten signifikant fibrose. Det påvirker gassutveksling og forårsaker progressiv dyspné.

Patofysiologi

  • Protease-antiprotease ubalanse: Neutrofile elastase, matrix metalloproteinaser nedbryter elastin/kollagen; α1-antitrypsinmangel (genetisk) er det klassiske eksempelet.
  • Oksidativ stress: Sigarettøyk genererer ROS → epittelskade, inflammasjon, apoptoyse.
  • Tap av elastisk rekoil: Alveolærvaggdestruksjon → redusert radial trekk på små luftveier → dynamisk luftveiskollaps ved utånding (luftfelling).
  • Ventilasjons-perfusjonsmismatch: Destruerte kapillærer → dødrom; hypoxisk vaskokonstriksjon → lungesykehjerte (cor pulmonale).

Risikofaktorer

  • Sigarettrøyking: 80–90% av tilfeller; dose-respons (pakkeår).
  • Passiv røyking, biomasseeksponering, yrkesmessige stoffer/støv (kadmium, kisel, kull).
  • Luftforurensning (PM2,5, ozon).
  • Alder: Lungefunksjon avtar naturlig; røyking akselererer.
  • Genetikk: α1-antitrypsinmangel (PiZZ) — tidlig debut, basilar predominans.
  • Mannlig kjønn (historisk høyere røykingsrater; gap avtar).
  • Bebyggelse (forurensning, yrkesmessige eksponeringer).

Symptomer

  • Progressiv anstrengelsesdyspné (hovedsymptom).
  • Kronisk hoste (ofte minimal slem — "pink puffer" fenotype).
  • Tonnebryst, purset leppe pusting, bruk av hjelpemuskler.
  • Vekttap, muskelsvinn (kakseksi) i avansert sykdom.
  • Tegn på cor pulmonale: ødem, JVD, hepatomegali.

Diagnostikk

  • Spiremetri: FEV₁/FVC <0,70 (etter bronkodilatator); FEV₁ % predikert stadierer alvorlighetsgrad.
  • CT thoraks: Sentrilobulær (røyking) eller panlobulær (α1-AT) lav-attenueringsarealer.
  • DLCO redusert (tap av alveolær-kapillært overflate).
  • ABG: Kronisk respiratorisk alkalose → kompensert respiratorisk acidosis sent.

Behandling (GOLD-retningslinjer)

  • Røykeavvenning: Eneste mest effektive tiltak for å bremse nedgang.
  • Bronkodilatatorer: LAMA (tiotropium) ± LABA (salmeterol, formoterol, indakaterol, olodaterol).
  • ICS: Tillegg hvis eosinofiler ≥300/µL eller hyppige eksaserbasjoner; trippelterapi (ICS/LAMA/LABA).
  • Lungerehabilitering: Trening + opplæring → forbedrer dyspné, evne, livskvalitet.
  • Oksygenbehandling: LTOT hvis PaO₂ ≤55 mmHg eller SpO₂ ≤88% (forbedrer overlevelse).
  • Kirurgisk: Lungvolumreduksjon (LVRS) for øvre lobe predominans, lav evne; bullektomi for store buller; transplantasjon for endestadium.
  • α1-AT augmentering: IV ukentlig for alvorlig mangel.

Prognose

BODE-indeks (BMI, Obstruksjon, Dyspné, Evne) predikerer mortalitet. Median overlevelse ~10 år post-diagnose; svært variert. Tidlig intervensjon og røykeavvenning endrer bane.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt