I tillegg til å forårsake direkte skade på hjernen, kan sykdom også indirekte påvirke intellektuell funksjon gjennom ulike mekanismer. For eksempel kan kroniske smerter eller søvnmangel føre til problemer med konsentrasjon og hukommelse. Ernæringsmangler og hormonelle ubalanser kan også bidra til kognitive vansker. I noen tilfeller kan den psykiske plagen ved å håndtere en alvorlig sykdom føre til depresjon og angst, som ytterligere kan forstyrre kognitiv ytelse.
Konsekvensene av intellektuell svikt kan være betydelige og kan omfatte endringer i personlighet, vanskeligheter med sosialisering og sysselsetting, og redusert selvstendighet. Tidlig diagnose og passende behandling kan ofte bidra til å bremse utviklingen av kognitiv nedgang og redusere dens innvirkning på individets liv.