Silymarin, en flavonolignan-kompleks fra Silybum marianum (marietistel) frø, er den mest undersøkte urterapeutiske hepatoprotektanten. Dens primære bestanddel, silybin (silibinin), driver farmakologisk aktivitet.
Hepatoprotektive mekanismer
- Antioksidant: Radikalfjerning, økt glutation, økt superoksiddismutase, redusert lipidperoksidasjon.
- Membranstabilisering: Forhindrer toksinnpenetrasjon (amatoxin, etanol, CCl4) ved å modifisere hepatocyt-membranflytende.
- Proteinsyntese-stimulering: Økt ribosomal RNA → akselerert hepatocyt-regenerasjon.
- Antiinflammatorisk: Redusert NF-κB, TNF-α, IL-1β, redusert Kupffer-celleaktivering.
- Antifibrotisk: Redusert stellatcelle-aktivering, redusert kollagendeposisjon, redusert TGF-β.
- Jernkelasjon: Reduserer jernkatalysert oksidativ skade.
Klinisk evidens etter tilstand
Viral hepatitt (B/C)
- Meta-analyser: Redusert ALT/AST, forbedret livskvalitet; ingen konsekvent effekt på virallasting eller histologi.
- Tillegg til antivirale — ikke monoterapi.
Alkoholassosiert leverlidelse
- Forbedrer leververdi, Child-Pugh-score i kompensert cirrose.
- Overlevelseseffekt i noen RCT-er (omstridt).
- Avhold forblir primær behandling.
NAFLD/NASH (MASLD/MASH)
- Redusert ALT, redusert hepatisk steatose på bildegivning, forbedret insulin-sensitivitet.
- Dose: 210–600 mg/dag silymarin (standardisert 70–80 %).
- Livsstilsendring essensiell.
Legemiddel-/toksinindusert leverskade
- Amanita phalloides (dødssjampinjong): IV silybin (Legalon® SIL) — standardantidot i Europa; inhibiterer amatoxin-opptak.
- Paracetamol: Preklinisk beskyttelse; kliniske data begrenset.
- Antituberkulostika, cytostatika: Adjunktivt bruk studert.
Kollestatiske lidelser
- PBC, PSC, medisinsk induksert kollestase: Forbedrer kløe, leververdier.
- UDCA forblir førstevalg; silymarin adjunktivt.
Ekstrahepatiske effekter
- Kardiovaskulær: Redusert LDL, økt HDL, redusert oks-LDL, endotelfunksjon.
- Nevroproteksjon: Amyloid-β reduksjon, α-synuuclein modulering (preklinisk).
- Kreft adjunkt: Kemosensitisering, strålebeskyttelse (preklinisk/tidlig klinisk).
- Diabetes: Redusert HbA1c, redusert fastende glukose, økt insulin-sensitivitet (RCT-er).
Dosering og sikkerhet
- Standardisert ekstraktt (70–80 % silymarin): 140–210 mg TID (420–630 mg/dag).
- Fytosom-formulering (silybin-fosfatidylkolin): Økt bio tilgjengelighet 5–10x.
- Bivirkninger: MILD GI (1–3 %), hodepine, allergisk (Asteraceae-overfølsomhet).
- Legemiddelinteraksjoner: CYP3A4, UGT, P-gp modulering — teoretisk; overvåk ved smalt TI legemidler.
Silymarin er en vel tolerert, evidensbasert adjunkt ved kronisk leversykdom — ikke et erstatning for etiologi-spesifikk behandling.