Afrika sør for Sahara bærer tyngsten av den globale HIV-epidemien. I 2023 levde ca. 25,6 millioner mennesker med HIV i regionen (UNAIDS) — ca. 67 % av det globale totalet.
Epidemiologiske høydepunkter
- Nye infeksjoner: Ca. 1,3 millioner årlig (synker, men ikke på spor for 2030-mål).
- AIDS-relaterte dødsfall: Ca. 420 000 (ned 50 % siden 2010).
- Nøkkelpopulasjoner disproportsjonalt påvirket: Ungdomspiker og unge kvinner (AGYW) – 3 ganger høyere incidens enn mannlige jevnaldrende; menn som har sex med menn (MSM), sexarbeidere, folk som spruter narkotika, fanger.
- Pediatrisk HIV: Ca. 130 000 nye barninfeksjoner (2023); PMTCT-dekningsgrad ca. 85 %.
Strukturelle drivkrefter
- Kjønnsulikhet: Tidlig ekteskap, kjønnsbasert vold, begrenset utdanning/økonomisk autonomi.
- Stigma & kriminalisering: Nøkkelpopulasjoner marginalisert; lover hindrer tilgang til tjenester.
- Helsesystemgap: Arbeidskraftmangel, lagerutbrudd, labkapasitet, integrering.
- Finansiering: Tung avhengighet av PEPFAR/Global Fund; nasjonal finansiering utilstrekkelig.
- Konflikt & fortrengning: Forstyrrer ART-kontinuitet.
Fremskritt og strategier
- 95-95-95-mål: 95 % diagnostisert, 95 % på ART, 95 % viruselt undertrykt. Flere land (Botswana, Eswatini, Rwanda, Zimbabwe, Tanzania) har nådd.
- Differensiert tjenesteleveranse: Flere måneders utlevering (MMD), fellesskaps ART-grupper, nøkkelpopulasjonsdrevne tjenester.
- PrEP-skalaopp: Oral, ring, CAB-LA (langvarig injiserbar).
- Avansert HIV-sykdom (AHD) pakke: CD4-screening, CrAg, TB-LAM, rask ART, profylakse.
- Integrering: HIV/TB, HIV/SRH, HIV/IKTS.
Å avslutte AIDS som et folkehelseproblem ved 2030 krever varig politisk vilje, fellesskapsledelse og full finansiering.