Vanlige sykdommer knyttet til kjørdyr
- Rabies: Dødelig viral encefalitt fra spytt av infiserte pattedyr (vaskebjørn, skunk, rev, flaggermus). Virus overlever dager i kadaver. Enhver bitt/klø eller slimhinne-eksponering krever post-eksponerings profylakse (PEP).
- Leptospirose: Bakteriell (Leptospira) fra urin av infiserte dyr (gnagere, husdyr, vilt). Inntrer gjennom sår/slimhinner. Gir feber, myalgi, gulssyke, nyre/lever-svikt (Weils sykdom).
- Tularémi (Harepest): Francisella tularensis fra håndtering av infiserte harer, kaniner, gnagere. Ulcero-glandulær, glandulær eller pneumonisk form. Behandlet med antibiotika (streptomycin, doxycyklin).
- Salmonella og E. coli: Matbåren sykdom fra inntak eller krysssmitte fra forurenset kjøtt/overflater. Diaré, feber, kramper; kan være alvorlig hos sårbare grupper.
- Kronisk tyningsykdom (CWD): Prionsykdom hos hjort, elg, caribou. Ikke kjent å infisere mennesker, men CDC/WHO rader fra inntak av CWD-positivt kjøtt. Risiko for viltbestander.
- Fugleinfluensa: Fra infiserte viltfugler (vannfugl, rovfugl). Kan spilles over til pattedyr; sjeldne human tilfeller (H5N1, H7N9) med høy dødelighet. Unngå håndtering av syke/døde fugler uten verneutstyr.
Sikkerhetsforhold ved håndtering av kjørdyr
- Bruk tunge hansker, maske, øynevern; minimaliser direkte kontakt.
- Ikke spis kjøtt fra kjørdyr – ukjent døds tidspunkt, sykdomsstatus, forurensning.
- Rapporter til lokal vilt/helsevesen for riktig fjerning og avhending.
- Vask hender og utstyr grundig etter enhver kontakt.
Når du er i tvil, la det være og ring fagfolk.