GVHD er en potensielt livstruende komplikasjon ved allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT), der donor T-celler gjenkjenner mottakervev som fremmede og angriper dem.
Klassifisering etter debut og trekk
Akutt GVHD (aGVHD) — ≤100 dager post-HSCT
- Mål: Hud (makulopapulært utslett → bulløst), GI-trakt (kvalme, oppkast, sekretorisk diaré), lever (cholestatisk ikterus).
- Gradert 1–4 (MAGIC-kriterier); Grad 3–4 = alvorlig, livstruende.
- Diagnose: Klinisk + biopsi (hud/GI) for å utelukke infeksjon/medikamentreaksjon.
Kronisk GVHD (cGVHD) — >100 dager
- Multi-organ, sklerodermi-lignende: hud (sklerose, lichen planus-lignende), øyne (sicca), munn (lichenoid), lunger (bronchiolitis obliterans), lever, fascia, ledd, genitalia.
- Mer insidiøs debut; førende årsak til sen non-relapse dødelighet.
- NIH-konsensuskriterier for diagnose og scoring.
Hyperakutt GVHD — Sjelden (24–72 timer)
- Alvorlig, ofte dødelig; assosiert med høy T-celle-dose, HLA-mismatch, og manglende profylakse.
Store risikofaktorer
- HLA-uforsikring (mismatch donor)
- Eldre donor og/eller mottaker alder
- Kvinne donor → mann mottaker (H-Y mindre histokompatibilitetsantigen)
- Perifere blodstamceller (vs. beinmarg) — høyere T-celle-dose
- Redusert intensivitet kondisjonering (paradoksalt høyere cGVHD risiko)
- Manglende post-transplantasjon syklofosfamid eller annen moderne profylakse
Profylakse og behandling
- Profylakse: Kalkinurin-hæmmere (takrolimus, syklosporin) + metotreksat eller mykofenolat; post-transplantasjon syklofosfamid (PTCy) nå standard for haploidentiske og matchende donorer.
- Behandling: Kortikosteroider (første linje); ruxolitinib (JAK-hæmmer, FDA-godkjent for steroid-refraktær aGVHD/cGVHD); ekstrakorporell fotofærese (ECP); ibrutinib (cGVHD); kliniske studier.
Moderne profylakse (spesielt PTCy) har dramatisk redusert alvorlig GVHD-inkidens, forbedret transplantasjonsutfall.