Nyrestein er avfallsprodukter – harde mineralavsetninger bestående av kalsium og andre kjemikalier i urinen. Forskere er ikke helt enig om hvordan eller hvorfor de dannes, men grunnleggende teorier finnes. Kalsium og andre kjemikalier binder seg sammen, krystalliserer til en stein som forårsaker enorm smerte ved forsøk på å gå gjennom urinstrømmen. Størrelse varierer fra sandkorn til småstein. Urin inneholder normalt stoffer som forhindrer krystaldannelse, men hos visse individer overrider andre faktorer denne naturlige forsvar.
Nyrestein utvikles oftest hos folk med gjentatte UVI, lite fysisk aktivitet, feilbruk av medisiner, urinveisblokkering, spiseforstyrrelser, spesifikke metaboliske/genetiske sykdommer, høyt inntak av animal protein og for lite væske. Hereditet for stein er høy risikofaktor, like gjentatte nyreinfeksjoner.
Det finnes fire primære typer nyrestein, hver med ulik årsak og behandling, ifølge National Kidney Fund.
Ifølge boken «No More Kidney Stones» har nyresteinsykdom økt dramatisk i vestlige industriland fra andre verdenskrig. Kosthold er en faktor. «Flere studier knytter tydelig denne økningen til hva folk spiser. Jo rikere kosthold, desto mer avfall. Avfall går gjennom nyrene og ut i urinen. Stein-'boomen' er knyttet til kostholdet.»
For lite væske bidrar også til steindannelse. Ekspertene foreslår å se på nyrestein som propper i urinveiene. «Urinveiene er kroppens avløpssystem, nyren er avfallsbehandlingsanlegget. Jo mer avfall nyren må fjerne, og jo mindre væskevolum for å skylle det ut, desto større sjanse for propper.» National Kidney Fund anbefaler 6–8 glass vann daglig.
Urinveislidelser
Urinveisinfeksjon (UTI): Symptomer, årsaker og behandling
Urininkontinens: Kunstig sfinkter, sling-operasjoner og blærehalsstøtte
Frekvent urinering: Vanlige årsaker, advarselssignaler & når du skal til lege
Smerte ved urinering og blod i urinen: Årsaker og akutt utredning