Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Urinveiskatetrisering: Kliniske indikasjoner, årsaker og beslutningsrammeverk

Urinveiskatetrisering – transuretral eller suprapubisk plassering av en dreneringsrør i blæren – er blant de mest vanlige invasive prosedyrene i helsetjenesten. Å forstå presise indikasjoner sikrer passende bruk samtidig som kateterassosierte komplikasjoner minimeres.

Primære kliniske indikasjoner

1. Urinretensjon / Obstruktiv uropati

  • Godartet prostatahyperplasi (BPH) med akutt eller kronisk retensjon
  • Uretral striktur (medfødt, traumatisk, inflammatorisk, post-kirurgisk)
  • Blærehalskontraktur (post-prostatektomi, stråling)
  • Mekanisk obstruksjon: steiner, tumorer, blodpropper, fekal impaksjon

2. Nevrogen blærefunksjonsforstyrrelse

  • Ryggmargsskade (suprasakral = detrusor-sfinkter-dyssynergi; sakral = arefleksisk blære)
  • Spina bifida, multipel sklerose, Parkinsons sykdom, diabetisk autonom nevropati
  • Postoperativ urinretensjon etter bækken-/nevrokirurgi

3. Urininkontinenshåndtering

  • Alvorlig trangsels-/stress-/blandet inkontinens uresponsiv for konservative tiltak
  • Hudskadeforebygging hos immobile pasienter (fuktighetsassosiert hudskade)
  • Livsslutt-comfort pleie

4. Perioperativt og prosedyremessige krav

  • Urologisk, gynekologisk, kolorektal eller bækkenkirurgi (blæredekompresjon, peroperativ overvåking, postoperativ drenering)
  • Langvarige prosedyrer (>3–4 timer) under generell/neuraksial anestei
  • Post-anestei overvåkingsenhet (PACU) overvåking for retensjon

5. Nøyaktig urinutputtovervåking

  • Intensivpleie: timelig urinutputt for hemodynamisk ledelse, AKI-deteksjon, væskebalanse
  • Alvorlig trauma, forbrenninger, sepsi, stor hjertekirurgi
  • Diuretik-titrering ved hjertekt

6. Terapeutisk instillasjon

  • Intravaskulær kemoterapi (BCG, mitomycin C for blærekreft)
  • Kontrastmiddel for cystografi / videourodynamikk
  • Antibiotisk blærespoling (sjelden, spesifikke indikasjoner)

7. Blæretrening programmer

  • Tidsbestemt avføring protokoller etter kateterfjerning
  • Biofeedback-assistert bekkenbunnrehabilitering
  • Overgang fra indwelling til intermittierende kateterisering

Beslutningsrammeverk: "Nødvendighetstesten"

Før innsetting bør klinikere bekrefte:

  1. Er det en gyldig indikasjon? (Ovenfor liste)
  2. Er det en mindre invasiv alternativ? (Kondomkateter, intermittierende kateter, suprapubisk rør, ekstern innsamling, atferdsmessige strategier)
  3. Kan kateteren fjernes raskt? (Definer fjerningskriterier ved innsetting)
  4. Er pasient/pårørende opplært i pleie og infeksjonstegn?

Vesentlig prinsipp

Indwelling katetere bør kun brukes når absolutt nødvendig og fjernes så snart klinisk mulig. Hver dag med kateterisering øker CAUTI-risiko med 3–7%.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt