1. Tap av blærefølelse :Individet vil miste evnen til å føle fylden i urinblæren. Dette betyr at de kanskje ikke føler trangen til å urinere selv når blæren er full, noe som fører til urinretensjon.
2. Vanskeligheter med vannlating :Uten strekkreseptorene vil ikke blæren effektivt kunne trekke seg sammen til tom urin. Dette kan føre til problemer med vannlating, svak urinstrøm og ufullstendig blæretømming.
3. Urininkontinens :Tap av strekkreseptorfunksjon kan føre til urininkontinens, da blæren kan trekke seg uventet sammen eller bli overfylt og lekke urin ufrivillig.
4. Hyppige urinveisinfeksjoner (UTI) :Stillestående urin i blæren på grunn av ufullstendig tømming kan øke risikoen for å utvikle urinveisinfeksjoner.
5. Økt risiko for blæreskade :Kronisk overfylling av blæren kan gi belastning på blæremusklene og føre til strukturelle skader over tid.
6. Nedsatt blæreoverholdelse :Strekkreseptorene bidrar til å opprettholde blærens ettergivenhet, og tillater dens utvidelse og sammentrekning under fylling og tømming. Uten disse reseptorene kan blæren bli mindre medgjørlig og mer stiv.
7. Vanskelighet med diagnose :Fraværet av strekkreseptorinngang kan gjøre det utfordrende for helsepersonell å diagnostisere tilstander relatert til blærefunksjon.
Oppsummert vil total fjerning av strekkreseptorer fra urinblæreveggen resultere i betydelige forstyrrelser i normal blærefunksjon, noe som påvirker individets evne til å føle blærefylde, urinere effektivt og opprettholde kontinens. Det vil også øke risikoen for komplikasjoner som urinveisinfeksjoner og blæreskader.