Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Lisinopril vs. Losartan: Differensielle effekter på urinært natriumutskillelse

Lisinopril (et ACE-hemmer) øker urinært natriumutskillelse; losartan (et ARB) gjør det ikke signifikant. Denne forskjellen har kliniske implikasjoner, spesielt ved hjerteikt.

Mekanistisk basis

ACE-hemmer (Lisinopril)

  • Blokkerer angiotens I → angiotens II konvertering → ↓ angiotens II + ↑ bradykinin.
  • ↓ Angiotens II → ↓ aldosteron → ↓ distalt natriumresorbsjon (ENaC).
  • ↑ Bradykinin → ↑ oksidnitross/prostanoider → ↑ renal blodstrøm, ↓ proksimal resorbsjon.
  • Nettoeffekt: Natriurese, spesielt ved volymeksponering eller hjerteikt.

ARB (Losartan)

  • Blokkerer AT₁-reseptor kun.
  • ↑ Angiotens II nivåer (uoppdatert AT₂-stimulering → teoretisk vasodilatasjon/natriurese, men svak i mennesker).
  • Ingen bradykinin-akkumulering.
  • Nettoeffekt: Minimal akutt natriurese; kronisk natriumbalanse via hemodynamiske effekter.

Kliniske implikasjoner

  • ACE-hemmer foretrekkes ved hjerteikt med volymoverbelastning (natriuretisk synergi med løydiuretika).
  • ARB-er er alternativer hvis ACE-hemmer hoste eller angioødem oppstår; lignende blodtrykk og nyreutfall.
  • Begge krever kalium og kreatinin overvåking (hyperkaliumrisiko, spesielt med kaliumsparende midler).

Evidens

Flere studier (SOLVD, ATLAS, RENAAL, IDNT) bekrefter ACE-hemmer natriuretisk effekt; ARB-er viser mindre uttalt akutt natriumutskillelse.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt