Hyperurikemi (serum urat >6,8 mg/dL, mettelsespunkt) er ofte asymptomatisk, men kan føre til flere kliniske manifesasjoner.
Direkte konsekvenser
- Gikt: Mononatriumurat (MSU) krystaldeponering i ledd → akutte anfall (intens smerte, svullnad, rødme, varme), klassisk 1. MTP (podagra). Kroniske tofer.
- Uratsyrenefrolittiasis: Røntgenlucente steiner → renal kolikk, hematuri, obstruksjon, infeksjon.
- Urat nefropati: Krystaldeponering i interstitium → kronisk nyresykdom (CKD) fremgang.
Assosierte tilstander (toveislenker)
- Hypertensjon: Uratsyre hemmer endotelitt NO, aktiverer RAAS → vaskokonstriksjon.
- Metabolt syndrom: Sentral fedme, insulinresistens, dyslipidemi, hyperurikemi klynger.
- Type 2 diabetes: Hyperurikemi forutser incident T2D; insulinresistens reduserer uratekskresjon.
- Kardiovaskulær sykdom: Uavhengig risikofaktor for KHK, hjertekt, hjerneslag, flimmer; fremmer atherosklerose, endoteldysfunksjon.
- CKD: Redusert uratekskresjon → hyperurikemi; hyperurikemi akselererer CKD (ond sirkel).
- Fedme: Fettvev produserer urat; leptin reduserer renal ekskresjon.
Ikke-spesifikke symptomer
- Tretthet, ubehag
- Generelle ledd/muskelsmerter
- Subklinisk inflammasjon
Behandling
- Livsstil: Vekttap, DASH/Mediteransk kosthold, begrens fruktose/alkohol (spesielt øl), væske
- Behandle komorbiditeter (HT, DM, CKD)
- Uratsenkende terapi (allopurinol, febuxostat) indikert ved gikt, steiner, CKD med hyperurikemi – mål <6 mg/dL (<5 ved tofer)
- Profylakse under ULT-oppstart (kolchicin/NSAID) for å forhindre anfall
Asymptomatisk hyperurikemi alene krever ikke alltid farmakologisk behandling – individualiser basert på risikofaktorer.