Uterolyse refererer til den fysiologiske avspenningen og mykningen av uterin smuskulatur og bindvæv, primært mediert av hormonet relaxin (fra corpus luteum, plasenta, decidua).
Sentrale mediatoerer
- Relaxin – Remodellerer kollagen, øker slyngefleksibilitet, hemmer myometrial kontraksjon.
- Progesteron – Opprettholder kviescens via genomiske og ikke-genomiske baner.
- Østrogen – Oppregulerer kontraksjonsassosierte proteiner (CAPs) ved terminen, motvirker uterolyse.
- Prostaglandiner – Fremmer slynge-modning og kontraksjon; balanse skifter ved fødselens begynnelse.
- Nitrikksoksid, β-adrenerge agonister – Akutte tokolytiske baner.
Faser
- Gjennom hele graviditeten – Uterolyse tilgjengeliggjør fostervekst; forhindrer tidlig fødsel.
- Slynge-modning (pre-fødsel) – Kollagennedbryting, glykosaminoglykan-økning.
- Aktiv fødsel – Uterolyse viker for koordinerte kontraksjoner (uteroton skifte).
- Postpartum – Involution krever fornyet kontraksjon; feil → uterin atoni, blødning.
Klinisk relevans
Overdreven uterolyse (f.eks. relaxin-ekstrem, tokolytisk overdos) → uterin atoni → postpartum-blødning. Utilstrekkelig uterolyse → tidlig fødsel, slyngeinsuffisens. Tokolytika (magnesium, nifedipin, indometacin) farmakologisk forsterker uterolyse for å stoppe tidlig fødsel.