Hvilket stoff bruker du for å vokse virus i et laboratorium?

Virus er obligatoriske intracellulære parasitter, noe som betyr at de bare kan replikere inne i cellene til en vertsorganisme. I en laboratoriesetting dyrkes virus vanligvis i cellekulturer, som er tilberedt fra levende celler som har blitt isolert fra en organisme. Den spesifikke typen cellekultur som brukes avhenger av viruset som studeres. For eksempel kan noen virus bare vokse i visse typer celler, for eksempel menneskeceller eller dyreceller.

Prosessen med å dyrke virus i cellekulturer involverer flere trinn:

1. Få viruset: Det første trinnet er å få tak i viruset du ønsker å studere. Dette kan gjøres ved å isolere viruset fra en infisert organisme, for eksempel en menneskelig pasient eller et dyr. Alternativt kan viruset fås fra et laboratorielager.

2. Forberedelse av cellekulturen: Det neste trinnet er å forberede cellekulturen. Dette innebærer å skaffe riktig type celler og dyrke dem i et kulturmedium som gir cellene de næringsstoffene de trenger for å overleve. Dyrkingsmediet er typisk supplert med serum, som inneholder vekstfaktorer som hjelper cellene til å vokse.

3. Infisering av cellene: Når cellekulturen er forberedt, introduseres viruset i kulturen. Dette kan gjøres ved å legge viruset direkte til kulturmediet, eller ved å bruke en teknikk som kalles transfeksjon. Transfeksjon innebærer å introdusere viruset i cellene ved hjelp av et kjemisk middel eller en fysisk metode.

4. Inkubasjon: Etter at cellene er infisert med viruset, inkuberes kulturen ved passende temperatur og fuktighet. Dette lar viruset replikere inne i cellene. Inkubasjonstiden kan variere avhengig av viruset som studeres.

5. Høste viruset: Når viruset har replikert til et tilstrekkelig nivå, høstes viruset fra cellekulturen. Dette kan gjøres ved å samle opp kulturmediet og sentrifugere det for å fjerne cellene. Supernatanten, som inneholder viruset, blir deretter samlet og lagret.

Viruset som er høstet fra cellekulturen kan deretter brukes til videre studier, som karakterisering, rensing eller vaksineutvikling.