Delt mellom arter (f.eks.:influensavirus):
1. Viralt genom: Den genetiske sammensetningen av viruset spiller en avgjørende rolle. Hvis et virus kan gjenkjenne og binde seg til cellulære reseptorer på forskjellige vertsarter, kan det potensielt infisere dem. Mutasjoner eller sekvensvariasjoner i det virale genomet kan utvide vertsområdet.
2. Vertsspesifisitet: Noen virus har et relativt bredt vertsområde, noe som betyr at de kan infisere flere arter. For eksempel kan mange stammer av influensaviruset infisere både mennesker og dyr, noe som fører til felles sykdommer som svineinfluensa.
3. Miljøfaktorer: Miljøfaktorer kan påvirke spredningen av virus på tvers av arter. Nærhet mellom ulike arter, som mennesker og husdyr, kan øke mulighetene for overføring på tvers av arter.
4. Evolusjon: Over tid kan virus utvikle seg for å tilpasse seg nye verter. Noen dyrevirus kan gjennomgå mutasjoner som lar dem infisere mennesker, noe som fører til fremveksten av nye zoonoser.
Ikke delt mellom arter:
1. Artsspesifikke reseptorer: Noen virus er avhengige av spesifikke cellulære reseptorer som bare er tilstede på bestemte vertsarter. Hvis et virus mangler de matchende reseptorene på en annen art, er infeksjon usannsynlig.
2. Immunrespons: Ulike arter har variasjoner i immunforsvaret, noe som kan forhindre visse virusinfeksjoner. En immunrespons som er effektiv mot et virus hos én art er kanskje ikke like effektiv hos en annen art.
3. Barrierer på tvers av arter: Visse biologiske barrierer, som artsspesifikke fysiologiske eller biokjemiske forskjeller, kan begrense et viruss evne til å etablere vellykket infeksjon i en ny vert.
4. Transmisjonsbegrensninger: Noen virus kan være svært overførbare innenfor en enkelt art, men har problemer med å overføre effektivt til andre arter på grunn av faktorer som artsspesifikk atferd eller overføringsveier.
Oppsummert er evnen til virussykdommer å deles mellom arter bestemt av kombinasjonen av virale egenskaper, vertsfaktorer, miljøforhold og evolusjonær dynamikk. Noen virus har potensial til å kryss-infisere flere arter og forårsake zoonotiske sykdommer, mens andre er mer begrenset til spesifikke vertsområder.