1. Isolering og karantene: Mistenkte tilfeller av pest ble ofte isolert for å hindre spredning av smitte. Hele byer eller regioner kan implementere karantener, noe som begrenser bevegelse inn og ut av berørte områder.
2. Sanering: Folk anerkjente viktigheten av renslighet for å forhindre spredning av sykdom. Gater, hus og offentlige rom ble ryddet, og folk ble oppfordret til å vaske hendene regelmessig.
3. Forbrenning og desinfisering: Det ble antatt at brennende aromatiske stoffer eller urter kunne rense luften og avverge pesten. Folk brente bål i gater, hus og offentlige rom og røyket hjemmene sine med røyk.
4. Amuletter og talismaner: Mange mennesker bar amuletter eller talismaner som antas å tilby beskyttelse mot pesten. Disse gjenstandene ble ofte gravert med symboler eller religiøse inskripsjoner.
5. Urtemidler: Ulike urtemedisiner ble brukt i forsøk på å kurere eller forhindre pesten. Ingredienser som hvitløk, rue, malurt og eddik ble ofte brukt i urteblandinger.
6. Religiøs praksis: Religiøse ritualer, bønner og prosesjoner ble gjennomført for å søke guddommelig beskyttelse mot pesten. Folk henvendte seg til religiøse ledere og institusjoner for åndelig støtte og veiledning.
7. Astrologi og himmelobservasjoner: Noen trodde at justeringen av himmellegemer kunne påvirke spredningen av sykdom. De observerte astronomiske hendelser for å komme med spådommer og iverksette forebyggende tiltak.
8. Reisebegrensninger: Mange land og byer innførte reiserestriksjoner for å begrense bevegelsen av mennesker fra pestrammede områder. Reisende ble ofte pålagt å gjennomgå karantene før de kom inn i en ny region.
9. Etablering av skadedyrbekjempelsestiltak: Ved å anerkjenne rottenes rolle i spredningen av pesten, implementerte noen byer skadedyrbekjempelse, for eksempel rottefeller, giftstoffer og kampanjer for å utrydde rottebestander.
10. Isolasjonssykehus: I noen tilfeller ble det opprettet isolasjonssykehus eller skadedyrhus for å behandle pestpasienter og holde dem borte fra befolkningen generelt.
Det er viktig å merke seg at mange av disse tiltakene var basert på overtro og begrenset vitenskapelig forståelse av sykdommen. Effektive forebyggende tiltak mot pesten, som forbedret sanitær og folkehelsepraksis, ble utviklet og implementert senere i historien.